Hvis du har sett Game of Thrones, husker du nok bildet av et likbål. Nå kan du forestille deg et likbål overstrødd med gjenstander i gull og bronse, plassert midt i en enorm oppsetning av stein som sett ovenfra danner silhuetten av et skip.

Et 90 meter langt skip, vel å merke.

En person som har fortjent en slik avskjed, har naturligvis hatt høy status. Faktisk mener forskere at funnet i Vejerslev i Danmark kan være ettertidens første møte med Jyllands tidligste konge.

Eller dronning, mener arkeolog Mads Kähler Holst, som er direktør ved Moesgaard Museum.

– Det er den mest markante graven vi kjenner fra denne perioden, og det er en grav i samfunnets øverste lag. Det kan godt være en konge eller en dronning, sier han.

Kan være en kvinne

Graven i Vejerslev har nettopp blitt datert til yngre germansk jernalder, altså 550–750 e.Kr., og er dermed det tidligste tegnet på en kongsmakt i det jyske området i Danmark.

Og selv om ordet kongsmakt umiddelbart gir assosiasjoner til en mannsperson, kan det ha vært en dronning, mener Mads Kähler Holst.

– Vi har funnet noen små gullringer som kunne stamme fra en kvinnedrakt, og som det finnes paralleller til andre steder, som for eksempel Uppsala i Sverige. Samtidig er det ikke ukjent at vi finner kvinner i noen av de mest spektakulære gravene i sammenlignbare samfunn, sier Holst.

Gullringene kan kanskje ha blitt brukt til å trekke tråd gjennom. Det er funnet 21 stykker gull og om lag 50 stykker bronse.

Brukte utsmykking til identifikasjon

Gjenstandene har delvis smeltet og er antagelig bare overlevd fordi de er dumpet ned på bakken fra selve bålet. Og det er flaks. Ellers hadde det ikke vært mulig å datere graven i dag.

Det er den spesielle kunstneriske utsmykkingen av noen av gullstykkene som peker mot den tidlige delen av yngre germansk jernalder. En periode der et nytt aristokrati begynner å vokse frem i Skandinavia, og det danske riket tar form.

Utsmykkingen består av en helt spesiell ornamentikk – det vil si stiliserte figurer, mønstre eller tegninger – i dyrestil, forteller Mads Kähler Holst.

– Det er i seg selv usedvanlig å finne gull, men det er dessuten en veldig fint utført ornamentikk, som er på et håndverksmessig nivå vi ikke normalt ser. Det har på dette tidspunktet vært noe man brukte i den absolutte eliten til å identifisere seg med hverandre i tiden etter det romerske rikets fall. 

Alltid vanskelig med ordet konge

Det enorme gravmonumentet er bare overgått av et funn i Jelling – som er oppført langt senere, antagelig på slutten av 900-tallet, av Harald Blåtann.

Og selv om det ikke finnes skriftlige kilder som bekrefter at det var en konge eller dronning her, er det ingen tvil om at den hører til i den absolutte toppen av samfunnshierarkiet.

Torben Trier Christiansen, som er vitenskapelig leder ved Nordjyllands Historiske Museum, kaller funnet «imponerende». Selv om det kan være umulig å fastslå om det faktisk har vært snakk om en konge, sier han.

– Det er alltid vanskelig med ordet «konge» når vi ikke har noen skriftlige kilder. 

Manipulerer omgivelsene 

Torben Trier Christiansen påpeker at gravferder på den tiden har vært til ære for de levende og i mindre grad for de døde. I virkeligheten dekker den monstrøse steinsettingen derfor med høy sannsynlighet over en senere generasjons behov for å stadfeste slektens makt, påpeker han. 

– Det er ingen tvil om at det har vært et ledd i en prosess der man har kunnet peke på en forfar som var så og så viktig, og på den måten argumentere for at man selv var rettmessig arving. Det har vært et forsøk på å manipulere omgivelsene. 

Hvis man skal tro kilder fra andre mektige samfunn som Sutton Hoo i England og Uppsala i Sverige, var perioden turbulent og preget av flytende maktforhold, forteller Christiansen.

– Det er en periode der vi går fra forskjellige stammer i tidlig jernalder til gradvis større enheter, og det gir små kongedømmer som er veldig ustabile og slåss mot hverandre. Man merker at det har vært en enormt ustabil periode med en veldig hierarkisk samfunnsstruktur. Det er dette funnet et ganske tydelig eksempel på. 

– En større historie vi fortsatt ikke kjenner

Vejerslev-skipet har gitt arkeologene noen brikker som de ikke hadde før. Og med dem antydningen til et nytt bilde som langsomt toner frem – men som enda slett ikke er ferdig, forteller Mads Kähler Holst.

– Det er en periode som vi ikke kjenner så godt, men de siste årene har vi fått mange nye funn. Vi tror det er flere graver og interessant bebyggelse som kunne peke i retning av en kongsmakt. Det er en større historie som vi ikke har oversikt over enda. 

Vi kan ikke med sikkerhet si at det er en konge – eller dronning – som har blitt brent i en storslått seremoni med utsikt ut over Gudenåen. Heller ikke hvem det i så fall har vært.

Men vi kan se sporene, mener en tredje arkeolog, som ikke har blitt involvert i utgravingen.

– Dette er et tidspunkt i historien da vi har de første sporadiske skriftlige opplysningene om en dansk kongsmakt i de utenlandske kildene. Samtidig vet vi at slike graver antagelig har blitt tilknyttet kongsmakten, mener Kasper H. Andersen, som er postdoktor ved Institut for Kultur og Samfund ved Aarhus Universitet og har skrevet doktorgradsavhandling om perioden.

– Det betyr ikke at vi uten videre kan knytte sammen det med denne graven – men det er veldig interessant at vi nå har muligheter for å få belyst denne perioden ytterligere.

© Videnskab.dk. Oversatt av Lars Nygaard for forskning.no.