Antikt falskmynteri

Italienske forskere har avslørt en ring med falskmyntere. Politiet griper neppe inn, ettersom gjerningsmennene avgikk med døden for over to tusen år siden. Men nå spørs det om ikke det blir politisak likevel. For teknikken var så imponerende at forskerne begynte som falskmyntere, de også.

Publisert

Hvis du tror at svindel er noe nytt, må du tro om igjen. Bladet Nature skriver om hvordan italienske forskere har funnet noen falske mynter som er nesten 2300 år gamle.

Bly, ikke sølv

Selve myntene var ikke akkurat noen ny oppdagelse. Tvert om ble de funnet allerede i 1948, der de lå begravet i noe gammel keramikk i nærheten av Gallipoli i Italia.

Hele tiden har man ment at de var sølvmynter. Men i 2003 oppdaget noen forskere fra universitetet i Lecce at myntene slett ikke var av sølv likevel. Derimot var de laget av et langt mindre edelt metall, bly. Sølvinnholdet begrenset seg til et tynt lag på overflaten.

Guiseppe Giovanelli, en forsker ved La Sapienza-universitetet i Roma, sier til Nature at det nok er antikke falskmyntere som har vært på ferde.

Ikke noe nytt

Falske mynter er ikke noe nytt, snarere et svært gammelt og velkjent fenomen. Det som er nytt med myntene fra Gallipoli er at falskmynteriet er så dyktig utført.

- Vi vet ikke om andre falske mynter som dette, sier Giovanelli.

Det er flere måter å forfalske mynter på ved hjelp av den tidens teknologi. En enkel metode er å dekke en metallklump med sølvfolie. Deretter bruker man varmebehandling for å få folien til å feste seg. En annen metode er å lage en mynt av en eller annen billig legering, og så behandle overflaten kjemisk for å få myten til å se ut som sølv eller gull.

Det interessante disse “nye” falske myntene er at ingen av disse enkle metodene er brukt. I stedet ser det ut til at det er brukt en mye mer moderne prosess. Faktisk er prosessen så avansert at man ikke tidligere har visst om at folk på denne tiden kjente til teknikken.

Forskere som falsknere

Dette har inspirert italienske forskere til å bli falskmyntere de også. De utviklet en metode som kunne gitt samme resultat som den man kan se på myntene, ved bare å bruke materialer som var for hånden for 2300 år siden.

Først ble en bit bly lagt i kobberacetat, et stoff som kan lages ved å la kobber løse seg opp i eddik. Deretter la forskerne blyet i en sølvløsning laget ved å la sølvklorid løse seg opp i uttynnet ammoniakk. Dette høres kanskje moderne ut, men kjemikere for 2300 år siden var ganske så flinke. For eksempel laget de ammoniakk ved å bruke urin.

Resultatet av denne prosessen var at blymyntene fikk et belegg som minnet litt om en overflaten på en mini-blomkål, og med en tekstur som minnet om en virkelig sølvmynt.

Men kunne de brukes?

Flott kjemi, ja visst, men tusenkronersspørsmålet er likevel om de falske myntene ville kunne brukes til å kjøpe seg noe snasent på den tidens markeder. Eller ville de bli avslørt av den tidens handelsmenn?

Folk på den tiden visste utmerket godt hvordan man skulle avsløre falsknerier, og kunne bruke teknikker som å måle tettheten i metallet ved å senke myntene i vann. Dette prinsippet hadde de lært av Arkimedes (han med badekaret, vet du).

Men om man ville bruke tid på noe slikt på en travel markedsplass, er en annen sak, mener Giovanelli.

Så det er godt mulig at de som hadde laget myntene levde glade dager.