Blant knoklene i sirkelen fantes 64 mammut-hodeskaller.
Blant knoklene i sirkelen fantes 64 mammut-hodeskaller.

Denne mystiske mammutbein-sirkelen er over 20 000 år gammel

Midt under den verste istida bygde mennesker noe av mammutbein i Russland.

Publisert

De kan ikke ha vært pyser, menneskene som en gang samlet haugen av knokler som nå graves fram like utenfor den russiske byen Kostenki.

Nye analyser viser at byggverket er over 20 000 år gammelt. Det ble lagd i den perioden da sist istid virkelig satte inn støtet, og gjorde de fleste områder i nord ubeboelige.

Temperaturene sank, somrene var korte og kjølige og vintrene lange og isnende kalde. Andre funn har vist at menneskene trakk seg bort fra disse områdene i denne tida.

Knokler og mammutskaller

Men noen må altså ha holdt stand.

Disse folkene samlet over 64 skaller, 51 underkjever og hauger av knokler fra mammuter, trolig fra dyregravplasser, opplyser arkeolog Alexander Pryor fra University of Exeter ifølge en pressemelding.

Han og kollegaer fra flere universiteter fant også enkelte bein fra andre dyr i sirkelen. Både reinsdyr, hest, bjørn, ulv, rødrev og polarrev var representert. Knoklene ligger samlet i en sirkel med en diameter på rundt ni meter.

De fleste beina i sirkelen kom fra mammuter. Men det fantes også knokler fra reinsdyr, hest, bjørn, ulv og rev.
De fleste beina i sirkelen kom fra mammuter. Men det fantes også knokler fra reinsdyr, hest, bjørn, ulv og rev.

Inne blant beina finnes også rester etter forkullede trebiter, og rester fra planter som kan ha blitt bruk som mat, medisiner eller gift.

Men hva var vitsen med denne underlige bein-installasjonen?

Kan ha vært bosteder

Noe må det ha vært, for forskere har funnet rundt 70 slike sirkler i Russland og Ukraina.

Tidligere har forskerne antatt at beinsirklene var rester etter bosteder, der steinalderfolk holdt til i mange måneder. Kanskje ble knoklene brukt til å bygge hytter.

Men slitasjen på sirkelen utenfor Kostenki er mindre enn man skulle forvente om den var i daglig bruk, opplyser arkeolog Alexander Pryor fra University of Exeter i en pressemelding.

Han og kollegaene lurer også på hvorfor steinaldermenneskene ble værende så lenge på akkurat dette stedet, mens andre stammer ga opp og flyttet sørover.

Kanskje kilder i nærheten sørget for permanent åpent vann som tiltrakk seg både mennesker og mammuter? spekulerer forskerne.

Uansett hva grunnen var, kan den ikke ha vært god nok i lengden. Til slutt ble også området ved Kostenki forlatt.

Referanse:

Forskningen er publisert i tidsskriftet Antiquity.