Glassmasse som ble funnet i Gamla Lödöse i Sverige plasserer svensk glassproduksjon 300 år tilbake i tid.  (Foto: Anna Ihr)
Glassmasse som ble funnet i Gamla Lödöse i Sverige plasserer svensk glassproduksjon 300 år tilbake i tid. (Foto: Anna Ihr)

Svensk glass eldre enn tidligere antatt

En diger glassklump skrur svensk glasshistorie 300 år tilbake.

I den gamle handelsbyen Gamla Lödöse i Sverige har arkeolog Anna Ihr fra Göteborgs universitet funnet store mengder glassmasse.

– Dateringen av mine funn viser at svensk glassproduksjon startet 300 år før det vi hittil har trodd, sier Ihr.

– Sveriges glasshistorie må dermed skrives om.

Ihr har sett på når glasset ble produsert – og under hvilke omstendigheter det skjedde. Hun har fått hjelp av en kjemiker ved Linnaeus universitet i arbeidet sitt.

Tilfeldigheter skulle få Ihr til å snuble over glasset i Gamla Lödöse.

Hennes ekspertområde er egentlig islamsk arkeologi, og hun befant seg i den gamle handelsbyen for å se nærmere på et islamsk drikkebeger da hun ble vist en 16,7 kilos klump av det som da var av uidentifisert materiale.

Klumpen på 16, 7 kg som det hele startet med. Det blå er glass, mens det mørkegrå er rester av smeltedigel. (Foto: Anna Ihr)
Klumpen på 16, 7 kg som det hele startet med. Det blå er glass, mens det mørkegrå er rester av smeltedigel. (Foto: Anna Ihr)

Den digre klumpen hadde blitt funnet allerede i 1968, under en teglsteinsovn, men ingen hadde de rette analysene for å sikkert slå fast om det var glass eller ei.

Det kunne derimot Ihr, som også kunne datere funnet.

For å kunne analysere materiale for å se at det virkelig er glass, og hvorvidt det har blitt produsert bevisst eller ikke, kreves det omfattende analyser.

De er generelt dyre, og det er få mennesker med den riktige ekspertisen som skal til for å tolke resultatene. Ihr forteller at naturvitenskaplige metoder ikke er så vanlig å bruke innen arkeologien som det er i land som USA, der arkeologi er en naturvitenskapelig gren. Her i nord går det under humaniora.

– Glass har derfor ikke blitt studert i Skandinavia på denne måten før, sier Ihr.

300 år før

Dateringen viste at glasset er fra før år 1260, det vil si 300 år før de hittil tidligste funnene, som er fra 1556. 

– Når jeg hadde analysert materialet, og skjønte at funnet var ganske så spektakulært, bestemte jeg meg for å gjøre om på forskningsprosjektet mitt, sier Ihr.

Hun dro dermed tilbake til plassen der klumpen hadde blitt funnet, og gravde fram ytterligere 80 kilo av massen.

– Etter nøye analyser har vi også kommet fram til at glasset ble framstilt bevisst, altså ikke tilfeldig.

Men hva gjorde det under teglsteinsovnen?

– Sannsynligvis fungerte det som isolasjonsmateriale, sier Ihr.

– Ettersom smeltediglene som ble brukt i glassproduksjonen måtte skiftes ut ofte, brukte folk dem til noe nyttig istedenfor å kaste dem fra seg. Det ble selvsagt igjen en del glass i digelene, som fulgte det med når de ble brukt under ovnen.

Rester av teglsteinsovnen hvor Anna Ihr fant store mengder glassmasse. Det har blant annet fungert som om isoleringsmateriale på utsiden av ovnen.  (Foto: Anna Ihr)
Rester av teglsteinsovnen hvor Anna Ihr fant store mengder glassmasse. Det har blant annet fungert som om isoleringsmateriale på utsiden av ovnen. (Foto: Anna Ihr)

Den arabiske halvøy

Men Ihr har ikke bare gjort funn i Sverige. Også i Qalhāt, en tidligere hovedstad i Oman på Den arabiske halvøy har analysene hennes ført til interessante oppdagelser.

Igjen var det tilfeldigheter og de islamske drikkebegrene som skulle føre henne til funnet.

– En dag dukket det opp en fransk arkitekt ved instituttet mitt, som trengte en ekspert på islamsk arkeologi til et prosjekt i Oman, forteller Ihr.

Slike finnes det ikke mange av på disse breddegrader, så kort tid etter befant hun seg på Den arabiske halvøy.

Tørrfisk som brensel

Der fant hun tre keramikkovner fra middelalderen – som viste seg å ha blitt fyrt opp med tørrfisk.

Anna Ihr fant tilsammen tre keramikkovner i Qalhāt, en tidligere hovedstad i Oman på Den arabiske halvøy. (Foto: Anna Ihr)
Anna Ihr fant tilsammen tre keramikkovner i Qalhāt, en tidligere hovedstad i Oman på Den arabiske halvøy. (Foto: Anna Ihr)

– Fra tid til annen skjer det massedød av fisk i disse farvannene, og mengder av død fisk skylles opp på land, forklarer Ihr.

– I mangel på ved, så tørket de derfor denne fisken og brukte den som brensel i ovnene.

Asken etter den brente fisken, som inneholdt kalk etter skjelettet, reagerte med mineralene i sanden, som ovnene var dekket med på innsiden. I kombinasjon med høy varme skjedde det en prosess der glass ble dannet.

– Ovnene har blitt forglasset på innsiden, ikke med vilje, men som en følge av at de brukte fisk som brensel, sier Ihr.

Det grønne er forglassede mineraler fra innsiden av en av ovnene. Ihr sin forskning viser at ovnen derimot ikke ble brukt til å lage glass, men keramikk. Glasset har blitt dannet som en konsekvens av at de fyrte med tørrfisk. (Foto: Anna Ihr)
Det grønne er forglassede mineraler fra innsiden av en av ovnene. Ihr sin forskning viser at ovnen derimot ikke ble brukt til å lage glass, men keramikk. Glasset har blitt dannet som en konsekvens av at de fyrte med tørrfisk. (Foto: Anna Ihr)

Analysene til Ihr kan dermed ikke bare si noe om når bevisst gassproduksjon ble startet bestemte steder, også det tilfeldig produserte glasset kan fortelle mye om hvordan et folk levde.

– Alle typer glassfunn indikerer svært avanserte samfunn, sier Ihr.

Avanserte samfunn

Det er den høye varmen som er fellesnevneren. Høy varme krever nemlig både ressurser og spesialisert arbeidskraft.

– Materiale som krever ekstremt høy varme for å produseres er å anse som overskuddsvarer, sier Ihr.

Produsenten er avhengig av å kunne jobbe med det fulltid og lage et overskudd som kan selges og deretter gi mat på bordet.

– For å si det enkelt: Ingen kan være i åkeren hele dagen og produsere slike produkter samtidig, sier hun.

Produksjonen forutsetter dermed et spesialisert samfunn. Et samfunn der mennesker har forskjellige roller, deriblant bonde og glassmester.

– Det er liten tvil at en slik sosial ordning straks trenger en styringsform for å kunne fungere, politikk og maktposisjoneringer. Altså snakker vi om avanserte samfunn, sier Ihr.

Referanse:

Anna Ihr: Becoming vitrified –  Kilns, furnaces and high temperature production, 2014, doktorgradsavhandling, Institutionen för historiska studier, Humanistiska fakulteten Göteborgs universitet (sammendrag)

Powered by Labrador CMS