Tradisjonell menneskeofring på Hawaii. Her ble ofrene klubbet ihjel. Tegningen er fra slutten av 1810-årene, og er laget av den franske utforskeren Jacques Arago. (Bilde: Jacques Arago)
Slik har menneskeofringer endret samfunnet
Forskere hevder at menneskeofring har spilt en viktig rolle i utviklingen av moderne samfunn.
Folk har drevet i menneskeofring i mange tusen år, noen steder varte det helt fram til 1900-tallet. Det skjedde i Asia, Europa, Amerika og Afrika.
Ofringene er en fellesnevner for mange forskjellige samfunn over nesten hele verden gjennom historien. Mennesket har blitt sett på som det ultimate offeret, og det mest betydningsfulle offeret som kan brukes for å blidgjøre gudene, ifølge Store Norske Leksikon.
Men menneskeofring kan også ha spilt en viktig rolle i utviklingen av klasseskiller og lagdelte samfunn, hevder en australsk-tysk forskergruppe. Den nye studien er publisert i Nature.
Forskernes teori går ut på at menneskeofring var et verktøy som overklassene brukte for å holde på kontrollen over samfunnet. Menneskeofring krever at du tar liv, men det er godkjent av gudene. Det gir overklassene en god begrunnelse for sin egen makt, som gudenes håndtlangere.
Dette var ikke nødvendigvis en bevisst måte på å ha kontroll over underklassene, men sterkere overklasser kan ha vært resultatet av menneskeofringen, mener forskerne.
Forskerne har undersøkt rundt 100 forskjellige samfunn fra Stillehavet, og de finner en tydelig sammenheng mellom menneskeofring og samfunnsorganisering.
To polynesere på Waikiki-stranden på Hawaii. Bildet ble tatt på begynnelsen av 1900-tallet. (Foto: US Library of Congress)
Stillehavsøyer
På et eller annet tidspunkt ble øyriker som Malaysia, Filippinene, Indonesia og Polynesia kolonisert av folk som reiste i kanoer og små seilfartøy mellom øyene.
Forskere tror at utvandringen startet i Taiwan for rundt 6000 år siden, og etter hvert dannet det seg enormt mange forskjellige samfunn, kulturer og styresett på forskjellige øyer.
Dette har blitt kalt et naturlig laboratorium for menneskelige samfunn, og forskerne har tatt utgangspunkt i 93 forskjellige slike øynasjoner i Stillehavet.
Alle disse samfunnene var organisert på forskjellige måter, og noen av dem drev med menneskeofring. Noen var helt egalitære, med flat struktur hvor folk levde i mindre grupper.
Noen var komplekse og store, med klare skiller mellom over- og underklassen. Hawaii er et eksempel på et sånt samfunn, som var styrt av en mektig kongefamilie.
Disse hellige plattformene på Hawaii kalles luakini, og menneske- og dyreofre ble gjort her. (Foto: W Nowicki/CC BY 3.0)
Rundt 40 prosent av samfunnene utførte menneskeofringer, men dette ble gjort på svært forskjellige måter. Noen ble druknet, mens andre ble brent. Kvelning, begraving og oppskjæring ble også brukt.
Annonse
Noen øyfolk knuste ofrene med en kano, og halshugging ble også brukt.
Forskerne har laget en database over disse samfunnene, hvor de har plottet inn masse forskjellig informasjon, blant annet hvor lagdelt samfunnet var, om de ofret mennesker eller ikke og om de levde på store øyer eller i små øygrupper.
Forskerne brukte databasen til å gjøre statistiske analyser av samfunnene, og for å finne mønstre.
Jo mektigere overklassen var, med tydelige klasseskiller, dess mer sannsynlig var det at samfunnet drev med menneskeofring. Forskerne fant ikke denne sammenhengen på øyer med helt flat struktur, men hvis det var en overklasse, ble skillene sterke hvis de også drev med menneskeofring.
Forskerne mener også at samfunn som drev med menneskeofring hadde større sjanse til å bli mer lagdelt, og menneskeofringen hjalp med å holde på de eksisterende klasseforskjellene.
De kommer også med en litt dyster konklusjon basert på undersøkelsene, nemlig at ofringen kan ha spilt en viktig rolle i dannelsen av lagdelte samfunn, som de vi lever i nå.
Referanse:
Watts mfl: Ritual human sacrifice promoted and sustained the evolution of stratified societies. Nature, april 2016. DOI: 10.1038/nature17159. Sammendrag.
