Norske kulturminner blir ikke tatt vare på. Det er jordbruket som har ført til at flest kulturminner har gått tapt eller blitt skadet de siste 30 årene. Husbygging har også ødelagt mye.
Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
Rundt 14 prosent av kulturminnene som har blitt undersøkt av Norsk institutt for kulturminneforskning (NIKU) er ødelagt eller skadet.
- Mange kulturminner blir ødelagt. Totalt sett har vi kontrollert 7 226 kulturminner, av dem er 469 tapt, 548 er skadet, og 235 er ikke funnet igjen fordi de er gjengrodd, forklarer forsker og arkeolog May-Liss Bøe Sollund.
- Det er kanskje Landbruksdepartementet som burde gjøre noe nå, siden det er landbruket som står for de fleste skadene, sier hun.
Få blir tatt vare på
Forskerne ved NIKU ser to hovedtendenser:
Kulturminner som ligger i intensivt oppdyrkede områder skades, fjernes eller brukes som opplagsplasser - for eksempel som lager for jordbruksredskaper.
Kulturminner som ligger nær tettsteder skades eller fjernes som følge av nybygging.
- De øvrige gror igjen, sier Bøe Sollund.
- Er det ingen kulturminner som blir tatt godt vare på?
- Veldig få. Jeg tror ikke det er vond vilje, men rett og slett at folk ikke vet nok om det.
Jordbruket ødelegger mest
Av de 469 kulturminnene som er gått tapt, står altså jordbruket for det meste av ødeleggelsen:
Data fra 16 norske kommuner er hentet inn, men i forskjellige tidsperioder - fra 12 til 32 år.
- Ikke monumentale
I tillegg til at kunnskapen om dem mangler, er norske kulturminner ofte ganske små.
- Mange av våre kulturminner er kanskje en halvmeter høye. Det er ikke noe monumentalt over dem, sier Bøe Sollund.
Annonse
Veldig mange av kulturminnene det er snakk om, er gravminner. Andre typer kulturminner er kullgroper, jernvinneanlegg, fangstgroper og forskjellige typer tufter (rester etter gamle hus).
- Det er vår kulturarv, sier Bøe Sollund.
Riksantikvaren
Hun forteller at dette er noe av det første arbeidet som er blitt gjort for å undersøke hvordan de norske kulturminnene har det.
Prosjektet med kontrollregistrering av kulturminner i 16 utvalgte norske kommuner ble satt i gang i 1997.
Bakgrunnen var flere rapporter på 1990-tallet som viste at kulturminner ble ødelagt og fjernet til tross for at de er fredet gjennom Kulturminneloven.
For eksempel forsvant 21 prosent av gravminnene i 19 vestlandskommuner i løpet av 30 år. På Øst- og Sørlandet viste stikkprøver i fem kommuner at 24 prosent av gravhaugene var fjernet i løpet av 60 år.
Riksantikvaren satte derfor i gang prosjektet med kontrollregistrering, og ga ansvaret for gjennomføringen til NIKU. Det er Miljøverndepartementet som betaler for undersøkelsen.
Tallfestet
- Vi har alltid visst at mange kulturminner blir ødelagt, men vi har aldri hatt skikkelige tall på det, sier Bøe Sollund.
Fremover skal de 16 kommunene kontrolleres hvert femte år.
Annonse
- Vi har prøvd å fange hele spekteret av kommuner, fra byer til tettstedet, kyst til innland, og fra kommuner med befolkningstilvekst til kommuner med befolkningsnedgang, med mer.
- Slik sett kan vi kanskje si at det er en nasjonal undersøkelse, sier Bøe Sollund.
Politisk målsetning
Så er det opp til politikerne hva de velger å gjøre for å ta vare på vår kulturarv.
Kulturminnene er riktignok beskyttet gjennom lovverket. I noen sjeldne tilfeller har det kommet anmeldelser.
- Det er få sånne saker. Bevisbyrden er så vanskelig, sier Bøe Sollund.
Sammen med kollegaene sender hun nå en rapport ut til hver av de undersøkte kommunene, og samtidig er forskerne i ferd med å skrive en mer sammenfattende artikkel.
Den politiske målsetningen på dette området lyder slik:
Det årlige tapet av verneverdige kulturminner og kulturmiljøer som følge av fjerning, ødeleggelse eller forfall skal minimaliseres og skal innen år 2020 ikke overstige 0,5 prosent årlig. (St.meld. nr. 21 (2004-2005) Regjeringens miljøvernpolitikk og rikets miljøtilstand).
