De skandinaviske innvandrerne på Grønland var på ingen måte analfabeter. De skrev på stort sett alt de kom over – mer enn 150 runeskrifter dokumenterer dette.
RasmusYde Postjournalist, videnskab.dk
Publisert
Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
Bedepinne fra Grønland. Ave Maria, gratia plena – «Hill deg, Maria, full av nåde» – middelalderens mest vanlige bønn er risset i runer. (Foto: Nationalmuseet)
Fakta:
Runealfabetet oppsto på 300-tallet. Omkring 1000-1200-tallet begynte runene å bli erstattet av det latinske alfabetet, men runene overlevde lenge etter som et alternativt skriftsystem.
Runetegnene har sannsynligvis hatt de latinske tegnene som forbilde, men de fikk sin kantete form fordi de ble utviklet til å bli risset i tre.
Klimaendringer kan forklare samfunnskollaps:
De nordiske folkene forsvant fra Grønland på midten av 1400-tallet. Hvorfor og hvordan er fremdeles en uløst gåte.
Kunnskapen vår om disse samfunnene stammer dels fra skriftlige kilder, blant annet islendingesagaene, dels fra omfattende arkeologiske funn.
Ifølge Jette Arneborg fra Nationalmuseet i Danmark tyder de siste undersøkelsene på at middelalderens klimaendringer er forklaringen.
Klimaendringene gjorde det vanskeligere å opprettholde det tradisjonelle landbruket og kontaktene til hjemlandene i Skandinavia.
Seilasen til og fra Grønland ble farligere på grunn av mer is og sterkere stormer, forklarer Arneborg.
Selv på små, avsides gårder på Grønland har man funnet gjenstander utsmykket med runer. Funnene tyder på at runeskrift var utbredt blant de utvandrede vikingene som hadde bosatt seg på Grønland.
– Det er overraskende. I middelalderen kjenner man stort sett bare skrift fra bysamfunn. Men de gode bevaringsforholdene på Grønland betyr at det er bevart langt flere runeinnskrifter, og det gir et helt enestående innblikk i vanlige menneskers bruk av skrift, forklarer Lisbeth Imer, som er runolog ved Nationalmuseet i Danmark.
– Det er første gang man finner runer på så isolerte steder. Det er med på å endre vår oppfatning av skriftspråket som noe som bare fantes i byer, sier Imer.
Skrev ikke mer
Beboerne på Grønland utvandret fra Island omkring år 1000 e.Kr., med Erik Raude i spissen. De bosatte de seg i de fruktbare dalene i bunnen av fjordene sør i landet.
Runefunnene betyr imidlertid ikke at de var flinkere til å skrive enn de som ble hjemme.
– Det ville være merkelig hvis folk plutselig begynte å skrive mer når de flyttet. Man må gå ut fra at funnene skyldes bevaringsforholdene. Kulden bevarer tre, horn og bein godt, og jorden har ikke vært pløyd på mange hundre år, sier Imer.
Ave Maria på runer
Hva var det så folk leste og skrev? Det er særlig religiøse skrifter som dominerer, forteller Imer. Selv de runene som ikke er religiøse i seg selv, er knyttet til kristendommen, typisk ved å være forsynt med kors.
Trekors fra Herjolfsnes i Østerbygden på Grønland. Teksten lyder «Thorleif gjorde dette korset til å ære og tilbe den allmektige Gud.» (Foto: Nationalmuseet)
– Religion dominerte i middelalderen. Jomfru Maria var den nest mest avbildede personen, bare overgått av Kristus, og det er særlig bønner, blant annet Ave Maria, som er funnet, forklarer forskeren.
Lærer mer om resten av Norden
Dessuten er det funnet gjenstander fra tekstilproduksjon, som var et av de viktigste arbeidsområdene på Grønland, og blant annet spader med navn, som et slags eiermerke.
En rekke gjenstander, som tidligere er beskrevet som tellepinner, er sannsynligvis brukt til å telle bønner.
– Funnene viser at folk holdt fast på et tradisjonelt nordisk verdisett, hvor kristendommen spilte en avgjørende rolle, sier Imer.
Dette er er med på å sette middelalderens skriftkultur i et arkeologisk perspektiv som også kan fortelle oss mer om hvordan man levde i resten av Norden, avslutter hun.
