Var det mennesker i Amerika dobbelt så langt tilbake som det man har trodd? I en hule nord i Mexico mener arkeologer å ha funnet 30 000 år gamle bevis på det. Her samler universitetslektor ved Universitetet i København, Mikkel Winther Pedersen, inn prøver i Chiquihuite-hulen.
Var det mennesker i Amerika dobbelt så langt tilbake som det man har trodd? I en hule nord i Mexico mener arkeologer å ha funnet 30 000 år gamle bevis på det. Her samler universitetslektor ved Universitetet i København, Mikkel Winther Pedersen, inn prøver i Chiquihuite-hulen.

Mennesker kom til Amerika for minst 30 000 år siden, ifølge ny studie

Det er 15 000 år tidligere enn hva forskere hittil har trodd. Forskeren bak studien sier funnet er en «vitenskapelig håndgranat».

Publisert

For rundt 15 000 år siden vandret de første menneskene inn på det amerikanske kontinentet, har forskere flest trodd.

Men nå vil en ny studie publisert i tidsskriftet Nature ha det til at vi må gå dobbelt så langt tilbake – 30 000 år – for å finne historien om de første menneskene i Amerika.

Tre meter med historie

I en hule nord i Mexico fant forskerne, fra blant annet Danmark, så mye som 1900 steinredskaper, som har blitt analysert. Funnet er omtalt i en pressemelding fra Universitetet i København.

Det er ved hjelp av «gulvet» i hula forskerne har gravd frem redskapene, og gulvet kan hjelpe oss med å få innblikk i ulike forhistoriske perioder. Dette består nemlig av mer enn tre meter med støv og sand, såkalte sedimenter - et skikkelig kulturlag. Det var solid og kompakt nok til at forskerne klarte å dele inn i seks ulike lag som var mulig å datere.

Alle lagene viste seg å inneholde rester av redskaper, blant annet kniver og spydspisser. Disse gikk igjennom karbondatering og luminescens.

Den danske nettavisen videnskab.dk, som også omtaler funnet, forklarer karbondatering som måling av halveringstiden fra et radioaktivt materiale. Luminescens er å måle hvor lenge det er siden et sandkorn sist ble utsatt for sollys.

Stenredskaper som dette ble funnet i Chiquihuite-hulen i Mexico, og forskerne har datert de eldste til å være over 30 000 år gamle. Det kan altså avsløre hvor lenge det har vært mennesker på det amerikanske kontinentet.
Stenredskaper som dette ble funnet i Chiquihuite-hulen i Mexico, og forskerne har datert de eldste til å være over 30 000 år gamle. Det kan altså avsløre hvor lenge det har vært mennesker på det amerikanske kontinentet.

Ruth Gruhn har kommentert funnene i Nature. Hun er professor emeritus i antropologi ved University of Alberta, og syns det hele er veldig spennende - og ganske kontroversielt.

– Dette blir svært vanskelig for de fleste arkeologer som spesialiserer seg i det tidlige Amerika å akseptere, skriver hun.

– Disse resultatene vil definitivt bli utfordret, og det vil bli gjort grundige undersøkelser av dataene fra funnstedet, fortsetter hun.

Med hulegulvet som bevis

Fordi forskerne har datert sedimenter og redskaper fra Chiquihuite-hulen til å være 30 000 år gamle, mener de altså å ha bevis for at det levde mennesker i Amerika for like lenge siden.

– Hulefunnene er ekstremt interessante. Disse arkeologiske funnene er så langt de eldste i Amerika. Og de utgravde stenredskapene er av en type som er unik for Amerika, sier Ciprian F. Ardelean i pressemeldingen fra Universitetet i København. Han er professor ved Universidad Autónoma de Zacatecas i Mexico, og en av forskerne bak studien.

Og ifølge pressemeldingen vet forskere allerede at mennesker klarte å lage redskaper for 30 000 år siden.

Forskerne tror de første menneskene i Amerika kom fra Sibir til Alaska. Det var nemlig en landbro der Beringsstredet er i dag. Deretter skal de ha gått sørover fra Alaska langs vestkysten av det amerikanske kontinentet. For 30 000 år siden var dette den eneste veien å gå, fordi store deler av Nord-Amerika var dekket av et enormt lag med is, forklares det i pressemeldingen.

– En vitenskapelig håndgranat

15 000 år fra eller til har en del å si, spesielt for forskere som vier sine liv til å finne ut mer om menneskets historie. Resultatene oppsiktsvekkende, slik Gruhn er inne på i sin kommentar - og forskerne selv legger ikke skjul på at resultatene vil skape debatt.

– Denne artikkelen i Nature er en vitenskapelig håndgranat. Det faktum at den flytter tidspunktet for tidlig innvandring til Amerika betraktelig tilbake gir garanti for en opphetet debatt, sier Eske Willerslev i pressemeldingen. Han er professor ved Universitetet i København – og en av forskerne bak studien.

Den mest aksepterte teorien frem til relativt nylig er at de første menneskene satte sin fot på det amerikanske kontinentet for rundt 13 500 år siden, skriver The Guardian. De skal ha gått den samme ruten som er omtalt litt lenger opp i artikkelen – forskerne tror det har vært isfritt nok til å vandres der både for 13 500 år siden og 30 000 år siden.

Kjent for spydspisser og mammutjakt

Menneskene som de 13 500 år gamle sporene stammer fra, skal ha dannet den såkalte Clovis-kulturen. Clovissamfunnet er spesielt kjent for spydspissene sine, som er funnet over store deler av Nord-Amerika. Disse spydspissene brukte de i jakten på store dyr, for eksempel mammut. De laget også redskaper av ben og elfenben.

Men teorien om at det hele startet med Clovis-kulturen har etter hvert slått sprekker, fordi man har funnet tegn til sivilisasjoner to-tre tusen år tidligere. Og nå er spørsmålet; var det mennesker i Amerika dobbelt så langt tilbake som det igjen?

Tydeligvis var det folk i Amerika lenge før utviklingen av Clovis-teknologien i Nord-Amerika, skriver Gruhn.

For gammelt til å være ekte?

Videre ser Ruth Gruhn funnene fra Mexico i lys av tidligere utgravninger i Brasil. Funn som har blitt datert til å være eldre enn 20 000 år har ikke blitt tatt seriøst, skriver hun.

– Selv om funnstedene er utgravde og analysert av eksperter, blir de ofte omstridte eller ignorert av arkeologer som mener funnene er alt for gamle til å være ekte. Funnene fra Chiquihuite Cave vil skape en ny, frisk debatt om dette, skriver hun i Nature.

Kartet viser funn i Amerika som er datert til å være mer enn 15 000 år gamle. Men dateringene har fått stor motgang. På kartet ser man også den isfri passasjen man tror de første menneskene i Amerika fulgte.
Kartet viser funn i Amerika som er datert til å være mer enn 15 000 år gamle. Men dateringene har fått stor motgang. På kartet ser man også den isfri passasjen man tror de første menneskene i Amerika fulgte.

Flere teorier finnes - og mer forskning trengs

Det er flere teorier om hvordan de første menneskene kom til Amerika - at de kom fra Sibir er bare én av dem.

Kan de ha kommet sjøveien? I 2019 skrev forskning.no en artikkel om en gruppe mennesker som for rundt 15 000 år siden levde ved en elv i det som nå er delstaten Idaho, og forskere mente disse hadde kommet fra Japan i båt.

Når det gjelder den nyeste teorien om at mennesker har spasert på amerikansk jord i over 30 000 år, er det tydelig at den vekker interesse hos forskere. Men det kreves, som alltid, mer forskning for å finne ut om det virkelig stemmer. Og ett spesielt viktig spørsmål har forskerne enda ikke fått svar på:

– Dessverre aner vi ikke hvem disse menneskene var, sier Eske Willerslev. Forskerne håper å finne svaret i jordprøver som ennå ikke er analysert.

Ruth Gruhn stiller spørsmål ved hvorfor det ikke er gjort lignende funn andre steder. Men hun poengterer at huler som var bebodd i steinalderen kan ha blitt offer for økt havnivå, og dermed befinne seg under havoverflaten i dag.

Men det blir stadig bedre grunnlag for å mene at sivilisasjonen i Amerika er eldre enn 20 000 år, mener hun.

– I lys av disse nye funnene, bør arkeologisk forskning på denne perioden intensiveres, skriver Gruhn.

Referanser:

Ardelean, Ciprian F., m. fl. (2020). Evidence of human occupation in Mexico around the Last Glacial Maximum. Nature.