Bautasteinene i Stenness på Orknøyene. Steinene er del av en ring, og monumentet har vært en del av den nye undersøkelsen. De er mer enn 5000 år gamle. (Foto: Wilson44691/CC0)
Bautasteinene i Stenness på Orknøyene. Steinene er del av en ring, og monumentet har vært en del av den nye undersøkelsen. De er mer enn 5000 år gamle. (Foto: Wilson44691/CC0)

Kan ha løst gåten om de mystiske bautasteinene

Hvorfor ble det bygget tusenvis av forhistoriske bautasteiner i Storbritannia? En forskergruppe mener å kunne bevise en astronomisk bakgrunn.

Publisert

Spredd rundt i landskapet i Storbritannia og Irland finner du bautasteinene. Noen reiste disse steinene for tusenvis av år siden, og forskere har i mange årtier lurt fælt på hvem som bygde monumentene, og hvorfor de ble bygget.

To australske forskere mener nå å ha kommet nærmere svaret på hvorfor noen av steinene ble bygget, og hvorfor de står der de gjør.

I mange år har forskere snakket om at steinene henger sammen med astronomiske fenomener, som for eksempel solen og månens bevegelse over himmelen. Danske steinaldermonumenter kan også ha en sammenheng med månens bevegelse.

Forskerne mener å ha utviklet en metode som gjør det mulig å vise at steinene faktisk ble brukt til å peke på hendelser på himmelvelvingen.

Statistikk, sol og måne

Forskerne har sett spesielt på steinringer fra forskjellige tidsperioder, blant annet megalitter fra bronsealderen. Dette er digre steinblokker som kan stå for seg selv, eller de kan være arrangert i ringer eller andre mønstre. De ble satt opp mellom 2500 og 800 f.Kr.

De har også undersøkt steiner og monumenter fra neolittisk tid, som er flere tusen år før bronsealderen.

Forskerne har registrert og laget 3D-modeller av mange steinsirkler. Dermed kan de sammenligne hvordan steinene er orientert i forskjellige steinsirkler fra forskjellige tidsperioder.

Det er spesielt interessant å se på hva steinene peker mot på himmelhvelvingen, ifølge artikkelen som er publisert i tidsskriftet Journal of Archaeological Science: Reports.

Steinene i Callanish på de ytre Hebridene i Skottland er også en del av undersøkelsene. De er over 4500 år gamle. (Foto: Nachosan/CC BY-SA 3.0)
Steinene i Callanish på de ytre Hebridene i Skottland er også en del av undersøkelsene. De er over 4500 år gamle. (Foto: Nachosan/CC BY-SA 3.0)

Ved å skru den astronomiske klokka tilbake i datasimuleringer kan forskerne se hvordan himmelen ville sett ut for folk som levde i Storbritannia for 5000 år siden.

De finner at mange steiner i monumentene peker både mot solen og månen på spesielle tidspunkt, for eksempel ved vintersolverv eller sommersolverv.

Dette er kompliserte modelleringer, siden forskerne også må ta høyde for hvordan landskapet ser ut på hvert enkelt sted. Dette vil påvirke når og hvordan folkene som bygde steinene ville sett for eksempel sol- og måneoppgangen.

Feilkilder

Siden noen steinringene består av mange forskjellige steiner i forskjellige ringer, er det flere potensielle feilkilder, ifølge forskerne.

Flere steiner betyr også at potensielle mønstre som dukker opp kan være tilfeldige, men forskerne mener de eldste steinsirklene viser flere likhetsstrekk ved å peke på de samme fenomenene.

De mener også at nyere steinringer fra bronsealderen viser noen av de samme trekkene og orienteringene som de eldgamle fra neolittisk tid.

Forskerne mener dette er et tydelig tegn på at folket som levde på de britiske øyene for tusenvis av år siden hadde et verdenssynsom var tett knyttet til astronomiske sykluser og hendelser.

– De investerte enorme mengder tid og arbeid på å bygge monumentene. Det forteller oss om et sterkt bånd til miljøet rundt dem. Det må ha vært svært viktig for kulturen deres, sier Gail Higginbottom i en pressemelding. Hun har ledet den nye forskningen, og er fysiker ved universitetet i Adelaide.  

Referanse:

Higginbottom mfl: Origins of Standing Stone Astronomy in Britain: New quantitative techniques for the study of archaeoastronomy. Journal of Archaeological Science: Reports, oktober 2016. DOI: 10.1016/j.jasrep.2016.05.025. Sammendrag.