Restene av den eldgamle byen Tell Brak kaster nytt lys over hvordan menneskenes aller første bysamfunn ble til. Mye tyder på at Tell Brak ikke vokste innenfra og ut, men utenfra og inn.
Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
"Den sentrale jordhaugen i Tell Brak er resultatet av 4000 år med bosetning. (Foto: Jason A. Ur)."
Hittil har arkeologene trodd at byer blir grunnlagt av én mektig hersker eller gruppe, og vokser ved at flere folk kommer til. Men nye undersøkelser av en av våre eldste fortidsbyer tyder på noe annet.
"Overflata av Tell Brak er dekt av potteskår og annet rask fra bosetningen som en gang holdt til her. Arkeologene kan bruke resten til å bedømme størrelsen på befolkningen. (Foto: Jason A. Ur)."
Rester av den gamle sivilisasjonen i Tell Brak i gamle Mesopotamia peker mot at grupper av ulike folk først slo seg ned i små sentre i området, før de gradvis smeltet sammen til én by.
Kunstig jordhaug
Den 40 meter høye og én kilometer lange jordhaugen som reiser seg fra slettene nordøst i Syria er hundre prosent menneskeskapt. Den markerer det svunne sentrumet i Tell Brak, en av verdens tidligste byer.
Tell Brak var en av Mesopotamias største byer allerede rundt år 4000 f. Kr, og haugen bygde seg opp igjennom 4000 år med sammenhengende bosetning.
Arkeologene har drevet med undersøkelser av dungen helt siden midten av 1070-tallet. Men selv om de lenge har visst at bosetningen en gang spredte seg langt ut fra selve haugen, er lite av omgivelsene undersøkt. Helt til nå.
"Potteskår fra den ytre byen er synlig i bunnen av vanningsgrøfter. I dag ligger disse områdene skjult under jorder og beitemarker. (Foto: Jason A. Ur)."
Mange mindre grupper
Jason Ur fra Harvard University og kollegaer fra University of Cambridge og University of Edinburgh har studert potteskår og annet arkeologisk søppel fra slettene rundt haugen, og tittet på satellittbilder av området.
De mener funnene forteller noe ganske oppsiktsvekkende om utviklinga av verdens aller første byer.
- Resultatet viser at de eksisterende modellene for tilblivelsen av eldgamle byer faktisk kan være svake. Urbaniseringa ser ikke ut til å ha begynt med én mektig hersker eller politisk enhet, sier Ur i ei pressemelding.
I stedet ser det ut til at mange ulike grupper samlet seg i området, og at disse etter hvert vokste sammen.
"Satellittbilde av Tell Brak med den kunstige jordhaugen i midten. (Foto: United States Geological Survey)."
Ikke styrt fra sentrum
Funnene tyder på at byen en gang spredte seg over mye større områder enn ventet, og at bosetningen begynte med at flere ulike grupper slo seg ned i området rundt sentrum der jordhaugen ligger.
Men gruppene så ut til å være atskilt fra hverandre, noe som kan tyde på at det også var sosial distanse mellom de ulike folkene. Kanskje de sosiale mekanismene som lar fremmede mennesker bo sammen i byer ikke ennå var utviklet?, spekulerer forskerne.
Bosetningsmønstrene og avstanden fra sentrum antyder også at de mindre samfunnene rundt var selvstendige og uavhengige av det politiske styret i byen, mener Ur og kollegaene.
Annonse
Og dette er et fascinerende gløtt inn i begynnelsen av en utvikling som nå preger hele kloden og menneskeheten.
Forskerne mener at Tell Brak faktisk kan ha eksistert samtidig eller til og med før byen Uruk, som skal ha blitt bygd av Gilgamesh og er regnet som en av de eldste byene i verden.
- Samfunnet vårt er i stor grad urbant, og den gryende urbaniseringa i Tell Brak forteller oss om skapelsen av den aller første byen i verden, avslutter Ur.
Referanse:
J. A. Ur, P. Karsgaard & J. Oates, Early Urban Development in the Near East, Science, 31. august 2007, årgang 317, s 1188.
