Ta en tur i Roma – slik det var i antikken

Se den detaljerte rekonstruksjonen av en av verdens mest berømte byer.

2.3 2016 04:00

Når du tusler rundt i gatene i Roma er det lett å bli litt fortapt i fortiden. Nesten uansett hvor du går i sentrum finner du rester av det største og viktigste riket i Europas historie.

Romerske murer, markeder, villaer og seiersmonumenter ligger spredt mellom de bråkete og rotete bilveiene som snirkler seg gjennom byen. Det mest spektakulære er kanskje Forum Romanum, hvor noen av de viktigste templene og statsbygningene lå, og du kan fortsatt vandre rundt blant ruinene.

Roma har utviklet seg gjennom nesten 3000 år, og det har sjeldent vært en klar plan om hvordan byen skulle se ut. Derfor har kaoset spredt seg, og vi sitter igjen med byen som er der i dag.

Nå er det snart påske, og hundretusenvis av katolske pilegrimmer kommer til å strømme til Roma for å delta i festlighetene. Hvis du også skal dit, eller bare er interessert i Romas historie, er denne videoen virkelig noe å ta en kikk på.


Forum Romanum slik det ser ut i dag. Triumfbuen er bygget av Septimius Severus, som var keiser mellom 193 og 211 e.Kr. (Foto: Carla Tavares/CC BY-SA 3.0)

Gjenfødt

Datamodellen er resultatet av Rome Reborn-prosjektet. De jobbet i flere år med å gjenskape Roma slik byen så ut i år 320, mot slutten av Romerriket. Vest-Romerriket falt på 470-tallet, og Romerriket i Europa falt fra hverandre.

Folkene bak modellen bestemte seg for å rekonstruere Roma fra denne tiden fordi en del av byen fortsatt er gjenkjennelig. Da måtte de heller ikke spekulere så mye, ifølge hjemmesiden til prosjektet.

Modellen er basert på arkeologiske utgravninger og rekonstruksjoner av bygninger som har blitt funnet. Det er også noen antagelser omhva slags bygningstyper som fantes i forskjellige strøk.

Videoen er noen år gammel, og i kommentarfeltet under vimeo-videoen er det mange som ber om tilgang til å oppdatere modellen. En bruker spør også pent om å få bygge inn VR-støtte.

Circus Maximus

Etter 320-tallet var det ingen flere store byplanlegningsprosjekter i Roma. På denne tiden var det Konstantin som satt på keisertronen, og han flyttet hovedstaden fra Roma til Konstantinopel i 324. Rikets gamle midtpunkt ble etter hvert forsømt.

Tidlig i videoen kan du se flere store landemerker, blant annet Circus Maximus. Dette var en diger arena hvor det blant annet ble arrangert vognløp.

Circus Maximus er sannsynligvis veldig gammel, til og med for Roma å være. Den første arenaen stammer sannsynligvis fra tiden da Roma fortsatt hadde konger, før 500 f.Kr. Stadionen hadde plass til mer enn 200 000 tilskuere, ifølge Store Norske leksikon.

Bak arenaen ligger keiserpalasset, som var en gigantisk bygning hvor keiseren og mye av statsapparatet holdt til.

Den store akvedukten Aqua Claudia sees litt senere. Denne akvedukten var rundt 70 kilometer lang, og fraktet vann rundt omkring i mange områder rundt Roma.

Triumfbuen

De fleste kjente landemerkene dukker opp i videoen. Rundt 1:40 er vi utenfor Colosseum, hvor du kan se Konstantins triumfbue. Denne står der fortsatt, og ble bygget i 315, og viser fram Konstantins seier over Maxentius, en annen romersk general.

Ved siden av triumfbuen står Colosseum, som kanskje er det mest berømte landemerket i hele Roma. Plassen foran Colosseum ser fortsatt ganske lik ut, med unntak av den enorme statuen av keiseren Nero som sto ved siden av. Nero var ikke så populær, så statuen ble etter hvert endret til å representere solguden Sol.

Ingen vet hva som skjedde med statuen, ifølge wikipedia.

Hvis du fortsatt er sulten på mer kunnskap om Roma, kan du se på videoen under hvor arkeologen Bernard Frischer og kunsthistorikeren Steven Zucker diskuterer hva vi ser på Rome Reborn-videoen. 

forskning.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Du må bruke ditt fulle navn. Vis regler

Regler for leserkommentarer på forskning.no:

  1. Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
  2. Rasistiske og andre diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
  3. Vi anbefaler at du skriver kort.
  4. forskning.no har redaktøraransvar for alt som publiseres, men den enkelte kommentator er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  5. Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  6. Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.
  7. Du kan selv melde inn innlegg som du mener er upassende.
  8. Du må bruke fullt navn. Anonyme innlegg vil bli slettet.