Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
(Foto: Wikimedia commons)
Ötzi og forskningen
Ötzi er navnet på en mumie som ble funnet i Ötztaler-breen i Sør-Tyrol den 19. september 1991.
Mumien, som også kalles ismannen, er et skjelettfunn fra bronsealderen, det vil si at det stammer fra tiden rundt 3 300 år f.Kr. Det er det eldste liket som er bevart på naturlig måte i hele sentral-Europa.
Mumien har gjennom årene vært gjenstand for et hav av vitenskapelige studier, men dette er første gangen forskere har undersøkt magesekkinnholdet.
Forskere fra Glasgow University har undersøkt magesekken til den berømte mumien Ötzi, som døde for rundt 5 200 år siden i fjellene i nåværende Sør-Tyrol.
Det har ført til banebrytende ny viten om Ötzis liv og død.
Studiene er gjennomført under ledelse av professor James Dickson fra Institutt for arkeologisk botanikk, og er nylig offentliggjort i tidsskriftet Vegetation History and Archaeobotany.
I Ötzis magesekk og tarm fant forskerne hele seks forskjellige mosearter, noe som var litt av en overraskelse. Mose smaker nemlig ikke noe særlig godt og er heller ikke rik på næringsstoffer.
I tillegg finnes det få historiske beskrivelser av mose brukt som medisin. Forskerne mener derfor at Ötzi har kommet til å spise mosen uten å vite om det.
Identifisert under mikroskop
Mosearter, som arkeologer finner i utgravninger, har typisk vært brukt til utstopping av puter, som innpakning rundt skjøre ting, eller til rengjøring. Ötzi er den første isbremumien med funn av fragmenter av mose i magesekken.
For å finne ut hvor mosen kom fra, og hvordan den var havnet i Ötzis mage, studerte James Dickson og hans kollegaer de seks moseartene under et mikroskop.
Undersøkelsene avslørte at den ene mosearten (Neckera complanata) i Ötzis levetid typisk ble brukt til innpakking av mat, som for eksempel brød og kjøtt. Dette er mat man vet han spiste i sine siste levedager.
En annen moseart (Hymenostylium recurvirostrum) har antagelig utilsiktet kommet ned i magesekken sammen med noe av vannet Ötzi drakk.
Et plaster på såret
Til slutt har forskerne identifisert en moseart (Spaghnum imbricatum), som på Ötzis tid ble brukt til å beskytte sår.
Tidligere undersøkelser har vist at Ötzi ble alvorlig såret kort tid før sin død, blant annet hadde han et sår på ryggen etter en pil, og et sår i sin høyre håndflate.
Denne mosearten, som har en helende virkning, vokser ikke innenfor en radius av 50 kilometer fra det stedet Ötzi ble funnet. Det tyder på at Ötzi var ute på reise da han ble såret. Kanskje var han på jakt.
- Hvis han kjente til de medisinske egenskapene til denne ene mosearten, så kan han ha plukket den for å stoppe blødningen og beskytte såret. I så fall kan små biter av mosen ha tørket inn i såret sammen med det størknede blodet. Og da han så spiste senere, kan moserestene ha kommet sammen med maten ned i magen, forklarer forskerne i artikkelen.
Ut over de to sårene på kroppen, hadde Ötzi hodeskader, som godt kan ha vært årsaken til at han døde.
