Slike funn er utrolig sjeldne, forteller arkeolog Søren Sindbæk.
Slike funn er utrolig sjeldne, forteller arkeolog Søren Sindbæk.

«Usynlig» vikingrytter funnet av danske arkeologer

Vikingen har antagelig vært en nær alliert med enten Harald Blåtann eller Gorm den gamle, forteller en av arkeologene.

Da arkeologer i 2017 begynte å undersøke vikinggraven i Fregerslev, sørvest for Aarhus, ble det raskt klart at det var snakk om et minnesmerke for en veldig viktig person.

– Flere ting var spesielle ved graven, forteller Søren Sindbæk, professor i historisk arkeologi ved Aarhus Universitet.

– Det så ut som en kammergrav. Det har man ikke mange av fra 900-tallet. Denne er den største som er funnet, så vi hadde store forventninger.

Graven inneholdt blant annet forgylte bronsegjenstander og jerngjenstander med sølvbelegg, en sølvspenne, en bue og et kogger med 22 piler.

Noe av det mest interessante var en sal og en flott hodebekledning til en hest. Imidlertid var det en ganske betydelig ting som manglet:

Det var nemlig ingen tegn til verken person eller hest.

Men nå har arkeologene for første gang i Danmark undersøkt jorden i en grav fra vikingtiden ved å bruke en lang rekke naturvitenskapelige metoder.

Gjennom blant annet røntgenfotografi, studier av jordkjemi og analyser av pollen har forskerne «avslørt de usynlige døde» som de skriver i studien i tidsskriftet Journal of Archaeological Science.

– Studien bekrefter mange av de teoriene vi hadde om graven. I tillegg gir det oss kunnskap om samtiden og hvilke trosforestillinger de hadde den gangen, sier Søren Sindbæk, som er en av forskerne bak den nye studien.

Fordeling av vikingtidsgraver fra samme periode som Fregerslev Vikingen. Trekanter markerer ryttergraver.
Fordeling av vikingtidsgraver fra samme periode som Fregerslev Vikingen. Trekanter markerer ryttergraver.

Hestepærer peker på hesteofring

Da resultatene fra jordprøvene kom inn, kunne arkeologene begynne å gjenskape graven.

Mikroskopiske planterester fra den 1.100 år gamle graven viste at den ikke hadde tregulv, men var belagt med et teppe av gress og urter.

Der fant forskerne en tann fra en «stor planteeter», antagelig en hest. I tillegg var det spor av hestegjødsel rundt i graven, noe som ifølge arkeologene tyder på at hesten var ofret i selve graven.

Det var også spor av en annen type avføring, men i mye mindre grad, noe som har fått arkeologene til å mistenke at det noe som har blitt med via skoene til noen som har gått i for eksempel en grisebinge.

Og så var det sporene av fosfor; et stoff som finnes i skjeletter.

– Det fortalte oss at noen har vært gravlagt her, forteller Sindbæk. – Vi visste at det var en mulighet at skjelettet var brutt ned, men vi var ikke sikre. Det kunne ha vært gravrøvere på ferde, eller at graven var reist for en som var død et annet sted. Nå vet vi med sikkerhet at graven har vært hvilested for en viking.

En av de såkalte korsformede selesamlerne som er funnet i graven, og som har sittet på hestens hodebekledning.
En av de såkalte korsformede selesamlerne som er funnet i graven, og som har sittet på hestens hodebekledning.

Rytteren sto tett på kongen

– Hesten og rideutstyret forteller oss at den gravlagte var en rytter. Det er funnet omkring 80 ryttergraver fra 900-tallet i Danmark og Slesvig, men graven fra Fregerslev hører til en av de mer praktfulle, forteller Merethe Schifter Bagge.

Hun er vitenskapelig leder ved Museum Skanderborg og prosjektleder for utgravingen.

– Dessuten var det en veldig viktig person som sto tett på kongen, trolig Gorm den gamle eller Harald Blåtann. Rytteren har kanskje hatt en administrativ rolle eller vært en hærfører, sier hun.

Men det er fortsatt mye vi ikke vet, forteller Bagge:

– Sammenligner vi med resten av ryttergravene, er det noen gjenstander som mangler. Blant annet mangler stigbøylene, noe som er ekstremt uvanlig i ryttergraver av denne kaliberet. Det mangler flere våpen, for eksempel en øks eller et sverd.

– Graven virket ganske tom ut fra størrelsen, men de nye analysene viser at det har vært organiske gjenstander og dyr som nå har forsvunnet.

Hun forteller at det manglende våpenet kan tyde på at det var en kvinne. Men det kan også skyldes at gjenstandene ble tatt ut rett etter begravelsen.

– Sverdet kan ha gått i arv til den begravdes etterkommer. Men det kan også være snakk om et innbrudd. For eksempel kan en rivaliserende stamme ha stjålet gjenstandene som en form for fornærmelse, forteller hun.

En oversikt over graven som arkeologene mener den har sett ut.
En oversikt over graven som arkeologene mener den har sett ut.

Inspirerer i utlandet

Studien vekker også oppsikt utenfor landets grenser.

Rebecca Cannell, som er arkeolog ved Norsk institutt for kulturminneforskning, mener at den danske studien har satt et godt eksempel:

– Studien vil være en viktig referanse i jobben med Gjellestadskipet siden Fregerslev-graven er uvanlig godt gravd ut, og de analytiske resultatene gir et fremragende sammenligningsmateriale, forteller hun.

Det er ifølge Callin mye som er bra med studien, men spesielt måten å kombinere de ulike arkeologiske metodene:

– Metoder har blitt brukt før, selv om det er sjelden. Men det første gang man har integrert metodene på denne måten, sier Cannell.

– For eksempel har man ut fra en metode vurdert en gjenstand til å være en lærpose og gjennom analyser av jorden i området har man funnet ut at den har vært fylt med havre. Det er bare et eksempel, men på den måten har man brukt de ulike resultatene til å komplementere og forbedre hverandre.

Hun håper at studien vil sette en ny standard for framtidige utgravinger.

– Jeg ser dette som en veldig velkommen studie. Ikke bare for vikingarkeologi, men for begravelsesarkeologi generelt. Metodene, og måten å bruke dem sammen, kan være med på å gi oss kunnskap om rekkevidden av materialer som har vært til stede, forteller hun.

– Det kan være viktig hvis man vil vite hvordan disse menneskene kom sammen og bygget graven.

Gjellestadskipet er restene av et norsk vikingskip som er funnet i en stor gravhaug i nærheten av gravhaugen Jellhaugen ved Gjellestad, om lag 100 kilometer sør for Oslo. Skipsrestene antyder en opprinnelig lengde på 23–24 meter. Man mener det har vært det siste hvilestedet for en konge eller dronning rundt det åttende århundret.
Gjellestadskipet er restene av et norsk vikingskip som er funnet i en stor gravhaug i nærheten av gravhaugen Jellhaugen ved Gjellestad, om lag 100 kilometer sør for Oslo. Skipsrestene antyder en opprinnelig lengde på 23–24 meter. Man mener det har vært det siste hvilestedet for en konge eller dronning rundt det åttende århundret.

For sent for allerede undersøkte graver

Med resultatene følger naturligvis stor begeistring. Men samtidig gir det også grunnlag for pannerynker, sier Søren Sindbæk.

– Studien viser også at hvis man hadde hatt dårlig tid for å fjerne graven, kanskje fordi man skulle bygge ett eller annet, så var det veldig mange ting som ville ha blitt oversett, forteller han.

– Vi kjenner til en del graver som har vært overraskende tomme. Det har man tradisjonelt tolket som at det var gravskikken at den gamle vikingeliten ikke alltid ble begravet på en overdådig måte. Men da har man kanskje oversett veldig mange ting.

For mange allerede undersøkte graver er det dessverre for sent å undersøke jorden fordi man har gravd den vekk, forteller han.

Han peker imidlertid på en grav som kunne være interessant å ta en kikk på:

– Jelling Højene, spesielt den nordlige, kunne være spennende å undersøke. En overdådig grav som man mener har tilhørt Gorm den gamle. Da man først undersøkte graven, undret man seg over at det ikke var noe skjelett der, men det kan jo være det har forsvunnet med årene, akkurat som det har gjort her, forteller Sindbæk.

– Forhåpentligvis blir det heller ikke den siste graven fra vikingtiden vi finner, legger han til.

Arkeologer jobber ved graven i Fregerslev i 2017, etter at det øverste laget jord var fjernet.
Arkeologer jobber ved graven i Fregerslev i 2017, etter at det øverste laget jord var fjernet.

Referanse:

FedericaSulas mfl.: Revealing the invisible dead: integrated bio-geoarchaeological profiling exposes human and animal remains in a seemingly ‘empty’ Viking-Age burial. Journal of Archaeological Science, 2022. (Sammendrag) DOI: 10.1016/j.jas.2022.105589

© Videnskab.dk. Oversatt av Lars Nygaard for forskning.no. Les originalsaken på videnskab.dk her.

Vi vil gjerne høre fra deg!

TA KONTAKT HER
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? Eller tips om noe vi bør skrive om?

Jelling Højene, her med den nordlige haugen i forgrunnen, har trolig tilhørt Gorm den gamle, forteller Søren Sindbæk.
Jelling Højene, her med den nordlige haugen i forgrunnen, har trolig tilhørt Gorm den gamle, forteller Søren Sindbæk.
Powered by Labrador CMS