Forskere håper det blir mindre boring i mumiers tenner og knokler i fremtiden.

Hodelus sørget for bevaring av mumie-DNA

Lusa laget en klebrig masse som har bevart arvematerialet i over tusen år.

DNA, altså arvemateriale, kan gi oss fantastisk informasjon om mennesker eller dyr. Ikke minst om dem som levde for lenge siden.

Det kan riktignok være en utfordring å hente ut lesbart DNA fra noe som levde for lenge siden.

I en ny studie har forskere undersøkt en mumie fra Ansilta-kulturen i Argentina. Den dateres til å være mellom 1500 og 2000 år gammel. Og de har klart å finne brukbart DNA. De tror hodelus skal ha takken for det.

Studien er gjort av et internasjonalt forskerteam og publisert i tidsskriftet Molecular Biology and Evolution.

Hermetiserende lim

Forskerne fant brukbart DNA i avleiringer i håret på 2.000-åringen. Og det er her hodelusene kommer inn. Hunnlusene lager et slags lim som de klistrer eggene fast i håret med.

Forskerne mener det er mulig fordi hudceller fra personen har festet seg i det samme limet.

Og med en slik innkapsling ble DNA-et godt bevart. Bedre enn det forskerne hentet ut med andre metoder.

Genmaterialet kan fortelle forskerne om hvordan mennesker migrerte i Sør-Amerika i førkolumbisk tid. Det vil si før Cristofer Columbus landet i Bahamas i 1492.

forskning.no hadde i 2017 en sak om hva mumie-DNA kan fortelle oss om folks liv og vandringer. I dette tilfellet blant gamle egyptere.

Litt som i Jurassic Park-filmen

Alejandra Perotti er en av forskerne bak studien. Hun trekker parallellen mellom forskningen deres og Jurassic Park-filmen der en mygg kapslet inn i rav inneholdt DNA fra vertsdyret, altså en dinosaur.

– Vi har vist at vår genetiske informasjon har blitt bevart av en klebrig substans laget av hodelus, sier hun i en pressemelding fra University of Reading, England.

Dette er luse-egg klistret til et hårstrå med en klebrig masse.

Borer i skalle og tenner

Stort sett blir DNA fra mumier hentet fra tenner eller hodeskallen. Der finner forskere oftest det best bevarte arvematerialet.

Den gjengse metoden har imidlertid noen utfordringer.

Blant annet den etiske biten. I visse tilfeller kan det være uetisk eller i strid med verdiene i enkelte kulturer. Det skader også levningene. Det kan være ugunstig for senere forskning.

Forskerne bak denne studien håper de har funnet en mer skånsom metode, som samtidig er effektiv. De forteller at DNA-prøven ga svar på kjønn, alder og genetisk kobling mellom flere mumier.

Luse-egg forteller om forholdene ved dødsfallet

De mener i tillegg at restene etter lusene, nærmere bestemt luse-eggene, kan gi informasjon om hvordan folk levde og døde for flere tusen år siden.

Det skal ha vært ekstremt kaldt da denne personen døde.

Det har de funnet ut ved å se på hvor nært hodebunnen eggene var plassert. Hodelus er avhengig av varme fra verten. Så jo kaldere vær, jo nærmere hodebunnen vil eggene bli plassert.

– Jeg tror flere studier trengs før vi forstår det fulle potensialet, sier hovedforfatter av studien, Mikkel Winther Pedersen.

Referanse:

Pedersen, Mikkel W., m. fl. (2021). Ancient human genomes and environmental DNA from the cement attaching 2,000 year-old head lice nits. Molecular Biology and Evolution.

Vi vil gjerne høre fra deg!

TA KONTAKT HER
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? Eller tips om noe vi bør skrive om?

Powered by Labrador CMS