Arkeologene har lenge ment at undertrykkelse og sosiale forskjeller har eksistert siden tidlig steinalder. Nye utgravinger ved Dhra i Jordan tyder imidlertid på et svært fredelig og egalitært samfunn.
Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
Det er åpenbart ikke lett å holde tunga rett i munnen når vi enten undersøker andre kulturer eller kulturer fra fortiden. Det virker vanlig å projisere sitt eget samfunns rådende oppfatninger om menneskelivet inn i det studerte, eller tvert om å ønskedrømme seg vekk fra sitt eget, og heller projisere inn sine drømmer om noe helt annet.
Mead og drømmen om Samoa
Begge deler er selvfølgelig like ille. Margaret Mead var en av sosialantropologiens grunnleggere, og hennes bok om livet for unge kvinner på Samoa ble en bestselger.
Senere kritikk hevdet at boken til en stor grad er ren ønsketenkning. Den diskusjonen er fremdeles ikke avgjort, men den viser problemene med å ta med egne vurderinger inn i det studerte.
“Survival of the fittest” har siden Darwin blitt tolket inn i de underligste situasjoner, og det er kanskje ikke helt riktig. Det har medført en vektlegging på kamp og konflikt som unngåelige sider ved menneskelig samkvem.
I tillegg har det vært en tendens til å se sitt nåværende samfunn som det mest utviklede, og dermed nedvurdere tidligere tiders “primitive” sivilisasjoner.
Ian Kuijt fra Notre Dame-universitet i Indiana leder utgravingene ved Drah i Jordandalen, og han kommer med et helt annet perspektiv på de første bosetningene i neolittisk tid (yngre steinalder).
Kom godt overens?
- Det ser ut til at folk kom ganske godt overens med hverandre, sier Kuijt til Daily Star. Dette er noe uventet når det Kuijt snakker om er Jordandalen. Og tiden han snakker om er en periode av yngre steinalder for omtrent 11 500 år siden. Dette er nettopp fra denne tiden vi kjenner de aller eldste jordbruksbosetninger.
Utgravingene ved Dhra utfordrer rådende syn på grådighetens og maktens opprinnelse. Kuijt mener det slett ikke er sikkert at de sterke undertrykte de svake da landsbyer ble formet for første gang. Tvert i mot tror han det var mulig at de første 3 000 årene med fast bosetning gikk før man så tydelige tegn på økonomiske og sosiale ulikheter.
Tradisjonelt har man trodd at jordbruksrevolusjonen - med matproduksjon i en viss skala og krav til lagring - ledet til faste bosetninger og andre organisasjonsformer. Og at dette skapte ulikheter i makt og muligheter for akkumulert velstand.
"Steinalderen er preget av...steinredskaper. I yngre steinalder - neolittisk tid - begynner menneskene med faste bosetninger og med jordbruk. Bilde av redskaper funnet i Danmark."
Noen eksperter tror det var dette som ga det særdeles utbredte mønsteret for dannelsen av sosial ulikhet og skillene mellom dem som har og dem som ikke har.
Faste bosetninger før jordbruket?
Kuijt sier det utviklet seg den andre veien i Drah. Bosetningene kom før jordbruket. Innbyggerne av de tidligste landsbyene drev riktignok med et lavt nivå av manipulasjon av naturlig forekommende planter, men vanlig jordbruk forekom ikke før tusenvis av år senere.
Det er først fra denne senere perioden vi finner luksusgjenstander, rike graver og annerledes hus som vitner om ulikhet i samfunnet.
Utgravingene i Drah viser ingen av disse indikatorene for sosial ulikhet. Det kan faktisk se ut til at man i dette steinaldersamfunnet levde i gjensidig harmoni i generasjoner.
Tettboddhet skapte likevel andre problemer, som større muligheter for smitte av sykdom. Dessuten gjorde det kosten mindre variert og mindre næringsrik. På tross av disse besværligheter og savn finner Kuijt ingen bevis for sosial differensiering.
Annonse
Selv om utgravingene ved Drah ble åpnet allerede på 1970-tallet, kom ikke utgravinger i stor skala i gang før i 2001. Man fant lag fra yngre steinalder ikke så langt under overflaten, og man fant også at bosetningen hadde vært større enn tidligere antatt. Den dekket mer enn 6 500 kvadratmeter - seks og et halv mål.
Felles matvarelager?
Kuijt, som leder utgravingene sammen med Bill Finlayson, har funnet en bygning som kan være et felles matvarelager. Hvis dette viser seg å være riktig, er Dhra det tidligste kjente eksempel på kollektiv lagring av mat. I 2002 fant man også et utendørs anlegg for felles matlaging.
Kuijt mener det er forhastet å tro at landsbyboerne i Drah hadde fullført overgangen fra å være jegere og samlere til å bli jordbrukere i løpet av den tiden de bebodde denne bosetningen. Man har da heller ikke funnet tegn på utstrakt bruk av foredlede planter eller temming av dyr.
Drah viser tvertimot de første, viktige stegene mot å lære jordbruk: stell av allerede eksisterende ville planter, jakt på ville dyr og eksperimenter med lagringsteknikker. Dette belyser overgangen til jordbrukssamfunn, men gir også nøkkelen til Kuijts teorier.
Landsbyboerne virket villige til å lagre mat på kollektiv basis, til å leve i jevnstore hus, og til å betale tettboddhetens pris. Det er derimot lite som tyder på økende ulikheter i tilgang til ressurser eller politisk makt. Videre forskning er selvfølgelig påkrevet, men foreløpig virker funnene ved Drah lovende for Kuijts teorier.
