På et tidspunkt for mellom 41.700 og 41.300 år siden har et steinaldermenneske sittet og klort over 50 små fordypninger i en liten oval bit av en støttann fra en mammut.

Senere har et uheldig steinaldermenneske mistet elfenbensmykket i en hule i det sørlige Polen.

I 2010 ble smykket funnet igjen sammen med en syl laget av et bein fra en hest og tusenvis av dyreknokler. Den lille arkeologiske jackpoten er nå analysert og tidsbestemt til å være om lag 41 500 år gammel.

– Det gjør smykket til det eldste dekorative smykket med fordypninger som er funnet i Eurasia, mener førsteamanuensis Frido Welker, en av forskerne som står bak den nye studien, som nettopp er publisert i tidsskriftet Scientific Reports.

– Ornamenteringen med alle små fordypningene i smykket er virkelig spesiell. Vi har aldri sett noe lignende fra den tiden, forteller Frido Welker, som er molekylær arkeolog ved Københavns Universitets GLOBE Institute.

Welker står bak analysene som viser at sylen er laget av bein fra en hest, mens støttannen stammer fra en mammut. Han har altså hatt de eldgamle steinaldergjenstandene mellom hendene:

– Det er alltid et spesielt øyeblikk når man står med noe som er så gammelt i hendene, og man fortsatt ikke vet hvor gamle de er. De er jo relativt små og veldig skrøpelige, forteller han.

Smykket og sylen har blitt datert ved hjelp av karbon 14-metoden, som fastslår at smykket er mellom 41.700 og 41.300 år gammelt. Sylen er rett over 42.000 år gammel.

Bidrar til forståelsen av innvandringen til Europa

Smykket og sylen er dermed de eldste gjenstandene av sitt slag funnet i Eurasia. Eurasia er den sammenhengende landmassen som i dag betegnes som Europa og Asia.

Professor i arkeologi ved Aarhus Universitet Felix Riede mener dateringen er «absolutt interessant».

– Funnene bidrar til forståelsen av hvordan Homo sapiens innvandret til Europa, konstaterer han.

Hvordan spredte moderne mennesker seg i Europa?

Det har vært mye diskusjon blant forskere om hvordan, når og fra hvor moderne mennesker spredte seg på det europeiske kontinentet.

– Funnene er en brikke i et stort puslespill. Smykket er det eldste av sitt slag. Men det er også musikkinstrumenter og figurer fra Homo sapiens som kan dateres til samme tidsperiode, forklarer Felix Riede.

Forskere er enige om at de moderne menneskene har vært i Europa for minst 40.000 år siden.

Kanskje så tidlig som for 43.000 år siden, med den såkalte Aurignacien-kulturne. Kulturen forbindes med mennesker som kunne bearbeide flintstein og redskaper som kniver, skraper, meisler og syler.

Men om Aurignacien-kulturen kom fra Asia i øst eller Sentral-Europa, har vært omdiskutert.

En utbredt teori som er kjent som kulturpumpe-teorien, forteller at kulturens utbredelse skjedde fra det sørlige Tyskland.

Teorien støttes av den veldig kjente elfenbensskulpturen «Der Löwenmensch» – løvemannen – som ble funnet i en hule i Tyskland i 1939. Figuren dateres til å være 40.000 år gammel. Også funn som tre 35.000 år gamle fløyter, som ble funnet i en hule i det sørtyske området Schwäbische Alp i Ach-dalen, støtter teorien.

Kulturpumpe-teorien blir imidlertid motsagt av de ny-daterte funnene fra Polen. Funnene indikerer nemlig at smykket og sylen tilhørte mennesker som hadde kommet østfra.

Siden gjenstandene samtidig er de tidligste kjente av sitt slag, argumenterer forskerne som står bak den nye studien for at de tyder på at de tidligste moderne menneskene i Europa kom fra Asia.

– Diskusjonen åpnes igjen med det nye funnet, påpeker Felix Riede.

– Funnet av en syl er for eksempel en liten nærmest usynlig innovasjon som kan knyttes til en vellykket migrasjon til Europa. En syl indikerer at de innvandrerne som kom fra øst, har kunnet lage klær. Når man har adgang til en slik teknologi, bli det enklere å tilpasse seg miljøet.

Større klarhet om 10–20 år

Den store utfordringen akkurat nå er at alle de ulike funnene dateres med en relativt stor usikkerhet.

Karbon 14-dateringen på så gamle funn har på en statistisk usikkerhet på flere tusen år.

– Usikkerheten gjør at mange av funnene overlapper. Så det kan være veldig vanskelig å avgjøre om det ene virkelig er eldre enn det andre, forklarer Felix Riede.

I den nye studien er dateringen av gjenstandene imidlertid relativt nøyaktig. Forskerne har nemlig også datert 20 dyreknokler som ble funnet med gjenstandene. Knoklene er brukt som en slags «kontrollgjenstander» som kan redusere usikkerheten i tidsbestemmelsen.

Nettopp på grunn av mer presise dateringsredskaper og haugevis av funn som fortsatt ikke er undersøkt, tror Riede på at vi får et tydeligere bilde av hvordan de moderne menneskene spredte seg i Europa i løpet av de neste 10–20 årene.

– Det voldsom aktivitet ved flere sentrale utgravingssteder i Vest- og Øst-Europa. Så det er flere spennende funn i vente. Samtidig er det enormt mye materiale ved museene og i arkivene som ikke har blitt datert enda, sier han.

Jakt- eller måne-tegn?

Mens vi venter på det, kan vi stusse over hva steinaldermennesker for nesten 42.000 år siden brukte små ovale mammutsmykker til, og hva smykkene betydde for dem.

– Smykket gir med sin over 50 fordypninger en indikasjon på en veldig tidlig symbolsk og kompleks kognitiv atferd, forklarer førsteamanuensis Frido Welker.

– Ornamenteringen må ha hatt en betydning. Den er ikke bare funksjonell. Den er symbolsk og dekorativ, legger han til.

Hva steinaldermenneskene har brukt gjenstandene til, er imidlertid vanskelig å svare på.

I studien skriver forskerne at fordypningene kan ha vært et slags tellesystem for hvor mange dyr en jeger har nedlagt, eller hvor mange fullmåner bæreren av smykket har sett.

– Men det er bare hypoteser, understreker Welker.

Mammutsmykket har hatt mer enn en betydning

Forklaringen av mønstre og dekorasjoner fra steinalderen som noe som har med jakt eller månesykluser å gjøre, er veldig utbredt.

– Og det gir god mening. Men vi kan bare ikke etterprøve det, sier Felix Riede, og legger til at det er mer interessant å spørre mer bredt om hvilken rolle og funksjon alle dekorative hullene har spilt for datidens mennesker.

Betydningen av det ornamenterte smykket kan for eksempel ha vært:

• Symbolsk: Et symbol for en Gud eller en måne.
• Kommunikativ: Vise andre hvem man er, og hvilken gruppe man tilhører.
• Estetisk: Mønsteret er laget fordi det oppfattes vakkert.
• Praktisk: Smykket er brukt som et tellesystem.

– Den ene betydningen utelukker ikke den andre. Faktisk er det mest sannsynlig at en utsmykket gjenstand har hatt flere eller faktisk alle fire betydninger på en gang, sier Felix Riede:

– Utsmykkingen er i hvert fall på ingen måte tilfeldig, avslutter han.

Referanse:

Sahra Talamo mfl.: A 41,500 year-old decorated ivory pendant from Stajnia Cave (Poland). Scientific Reports, 2021. DOI: 10.1038/s41598-021-01221-6

© Videnskab.dk. Oversatt av Lars Nygaard for forskning.no. Les originalsaken på videnskab.dk her.