Når norske økonomer vil advare mot økt bruk av oljepenger, tar de ofte fram Spanias triste skjebne etter oppdagelsen av rike sølvforekomster i Mexico og Peru på 1500-tallet.

Tilstrømmingen av sølv til den spanske kolonimakten førte til inflasjon og at spansk produksjon ble for dyr. Utkonkurrert av nasjoner som England og Nederland gikk spansk økonomi ned i en flere hundre år lang nedgangsperiode.

Noen økonomiske historikere mener også at tilstrømmingen av sølv fra Amerika bidro til prisvekst i hele Europa, under det som er kalt prisrevolusjonen på 1500 og 1600-tallet.

Forskere i Frankrike hevder nå å ha funnet analysemetoder som kan spore sølv fra Amerika i europeiske mynter. Dermed kan hypotesene etterprøves på en annen måte enn tidligere.

Sølvgruve-signatur

Ulike sølvgruver har ulike kjemiske signaturer. Ved hjelp av de kjemiske egenskapene til sølv, kobber og bly i gamle sølvmynter kan man nå identifisere hvilket område innholdet i myntene kommer fra.

Metoden tar utgangspunkt i at metallene finnes som ulike isotoper, det vil si med ulikt antall nøytroner i atomkjernen.

Den nye studien har tatt for seg 91 sølvmynter fra 500- til 1700-tallet. Resultatene tyder på at det er mulig å vise hvilke av disse som inneholder amerikansk sølv.

- Et viktig funn er at en stor del av amerikansk sølv har en isotopsammensetning som gjør at det kan skilles ut fra metallet som ble brukt i europeisk myntproduksjon før 1492, skriver Anne-Marie Desaulty ved Ecole Normale Supériuere de Lyon og hennes medforfattere i en artikkel i tidsskriftet Proceedings of the National Academy of Science.

1492 er året da Christofer Columbus åpnet europeernes adgang til rikdommene i Amerika.

Ble rikt

I Mexico utvant spanjolene sølv fra ulike gruver, mens i Peru var sølvfjellet Potosí den dominerende kilden. Til sammen ga Mexico og Peru en jevn strøm av sølv som ble fraktet over havet.

• Se også: Smeltet sølv 1500 år før Columbus

Var det denne strømmen av rikdom som ga støtet til inflasjon og svekkelse av Spanias økonomisk stilling?

De franske forskerne antyder at svaret er nei. I den nye studien har man knapt funnet amerikansk sølv i mynter sirkulasjon i Spania under kongene Karl 5, Fillip 2 og Filip 3 på 1500- og 1600-tallet.

Derimot viser spanske mynter fra 1700-tallet sterkt innslag av sølv fra Mexico.

Det tok altså tid før spansk sølv erstattet det hjemlige europeiske sølvet i spanske mynter, skriver forskerne.

Resultatet må tas med en klype salt, siden studien er begrenset, og bare seks spanske mynter fra 1500- og 1600-tallet er med.

Pirater og eksport

En stor del av sølvet fra Amerika gikk utenom Spania. Smugling og pirater gjorde store innhogg i sølvproduksjonen. Tyvgodset kan ha endt opp i Nord-Europa.

De amerikanske koloniene handlet også direkte med Asia via Filippinene, og derfor gikk en del av sølvet direkte til Asia for kjøp av varer.

Vel framme i Spania gikk mye av det spanske sølvet direkte til tyske og italienske banker som betaling av kongens gjeld, for å betale for Spanias økende import og til de uendelige krigene de spanske habsburgerkongene førte.

Sølvet endte dermed i mange andre europeiske land. Selv om amerikansk sølv ikke ble brukt i spanske mynter før etter 1700, utelukker det derfor ikke at sølvet fra Amerika kan ha hatt en inflasjonsdrivende effekt i andre land i Europa.

Referanse:

Anne-Marie Desaulty, Philippe Telouk, Emmanuelle Albalat og Francis Albarède: ”Isotopic Ag–Cu–Pb record of silver circulation through 16th–18th century Spain,” Proceedings of the National Academy of Sciences, publisert online 23. mai 2011. Se sammendrag.