For 74 000 år siden skjedde det en gigantisk eksplosjon på øya Sumatra i dagens Indonesia. Det har fått navnet Toba-utbruddet, og en enorm supervulkan spydde ut røyk og aske som spredde seg over Asia.

Utbruddet var så digert at det finnes seks meter tjukke askelag som stammer fra Toba-vulkanen i India i dag. En teori rundt dette vulkanutbruddet er at det ble kastet så mye aske og svovel opp i atmosfæren at det utløste en såkalt vulkansk vinter.

Det betyr at så mye sollys blir blokkert at det blir kaldere på jorda og det kan føre til storstilt død blant dyr og planter. En kontroversiell teori sier at menneskebefolkningen på jorden kollapset etter Toba-utbruddet, og at det tok lang tid før befolkningstallet kom opp på det samme nivået som før utbruddet.

Det er sannsynlig at Toba-utbruddet førte til flere dårlige år og kan ha hatt globale konsekvenser, men hvor ille ble det? En amerikansk forskergruppe har nå undersøkt to forskjellige arkeologiske funnsteder i Sør-Afrika, mange tusen kilometer unna utbruddet på Sumatra.

De har sett på de geologiske lagene for å se om de kan finne spor etter Toba-utbruddet, og hvordan folk ble påvirket av naturkatastrofen.

Så hvordan gikk det med menneskene som levde her under Toba-utbruddet?

Vulkansk glass

Forskerne har undersøkt lag i bakken på to forskjellige bosteder i Sør-Afrika som er datert til å stamme fra rundt 74 000 år siden. De har lett etter spor etter Toba-utbruddet i disse lagene, og på begge stedene mener de å ha funnet nettopp dette.

Bittesmå biter med vulkansk glass lå i disse sedimentene, og etter kjemiske analyser hevder forskerne at disse fragmentene nesten helt sikkert stammer fra Toba-utbruddet. Det betyr at nedfall fra vulkanen reiste mer enn 9000 kilometer.

Men betyr det også at det ble dårlige tider for de som bodde der?

• Les også: Fimbulvinteren er ikke en myte

Økende aktivitet

Nei, det ble ikke dårligere tider for innbyggerne ved disse boplassene, mener forskerne. Faktisk så økte aktiviteten i tiden etter utbruddet. Det betyr at forskerne fant flere knokler, ildsteder, verktøy og andre spor etter mennesker etter utbruddet.

Det betyr enten at utbruddet ikke hadde noe å si for de som levde såpass langt unna Toba-eksplosjonen, eller at akkurat disse bostedene klarte seg bra selv om økosystemer og andre bosetninger sleit i tiden etter utbruddet.

Dette er ikke første gang teorien om at menneskene i Afrika opplevde vanskelige tider etter utbruddet blir kritisert. En studie fra 2013 analyserte sedimenter på bunnen av Malawisjøen, en diger innsjø i øst-Afrika. Forskerne kunne ikke finne spor av en stor naturkatastrofe som samsvarte med perioden for Toba-utbruddet, ifølge BBC.  

Referanse:

Marean mfl: Humans thrived in South Africa through the Toba super-volcanic eruption ~74,000 years ago. Nature, 2018. DOI: 10.1038/nature25967. Sammendrag