Hva har den populære, hjemmestrikkede selbuvotten til felles med en middelalderkatedral i dagens Sudan i Nord-Afrika?

En åttebladsrose. Den ligner på selburosa, som pryder både selbuvottene og kommunevåpenet i Selbu kommune. Og den finnes på bunader.

Hvordan kan det samme mønsteret dukke opp på to vidt forskjellige deler av kloden? Er det tilfeldig?

Henriette Hafsaas er forskningssjef og arkeolog ved Høgskulen i Volda. Sammen med Alexandros Tsakos fra Universitetet i Bergen oppdaget hun åttebladsrosa på middelalderkatedralen under feltarbeid i Sudan.

Den vitenskapelige artikkelen ble publisert i tidsskriftet Pharos Journal of Theology i høst.

Hafsaas mener at det hele kan ha en sammenheng gjennom kristendommen.

Tenkte på bunaden

– Da jeg kom til Sudan og så denne katedralen med disse uvanlige korsene på søylene, tenkte jeg med en gang på bunaden min og på selbuvotten, sier Hafsaas til forskning.no.

Katedralen ligger på Sai, en stor øy i Nilen.

Hun hadde ikke tenkte over at åttebladrosa kunne være et korssymbol, og hun ble overrasket over å se det i en kristen sammenheng.

– Jeg ble ganske nysgjerrig på hvorfor dette symbolet var på disse kristne søylene, og ikke kunne jeg finne så mange paralleller til dem heller.

En god stund forsøkte hun å finne en forklaring.

Samtidig holdt Alexandros Tsakos på med å undersøke skriftlige kristne symboler, blant annet kryptogrammet til erkeengelen Mikael, også i Sudan. Da Hafsaas så bokstavene han jobbet på med, la hun ganske tilfeldig merke til en sammenheng.

Et kors?

– Jeg så at hvis bokstavene i kryptogrammet til Mikael plasseres oppå hverandre, blir det til ett av elementene i dette korset, forklarer hun.

Korset, eller rosa, finnes i ulike varianter, forteller Hafsaas. I mosaikk, innhugget i stein eller som i Norge – som et tekstilmønster.

– Jeg tror det egentlig er et kors. Noen ganger er det snudd som en «X», og særlig i kristen sammenheng var det attraktivt som symbol. En annen ting som er spesielt med utførelsen av korset på katedralen i Sudan, er at det kan tegnes med én strek uten at du trenger å løfte opp pennen. Det har ingen begynnelse og ingen slutt, sier Hafsaas.

Kryptiske bokstaver

Ifølge studien til Hafsaas og Tsakos er symbolet laget ut ifra et kryptogram. Det står for erkeengelen Mikael.

Det greske navnet på erkeengelen Mikael, ϺΙXΑΗΛ, har blitt delt opp i forskjellige tallverdier. Så har det blitt lagt sammen igjen til en tresifret kode. Den tresifrede koden blir uttrykt med bokstaver i form av et monogram.

Åttebladsrosa er med andre ord sammensatt av fire slike symboler.

Symbol for beskyttelse?

I kristendommen er erkeengelen Mikael et symbol på beskyttelse. Det kan forklare hvorfor dette symbolet er plassert på en katedral – men også på norske plagg, mener Hafsaas.

– Jeg tror det er nettopp derfor man finner det på brystduker, belter og votter. Altså sårbare steder på kroppen som man trenger å beskytte, sier hun.

Hun tror ikke nødvendigvis at symbolet var koblet til erkeengelen Mikael da det kom til Norge. Men det var et fint mønster som kanskje hadde noe med beskyttelse å gjøre, sier Hafsaas.

– Jeg tror det var særlig i Sudan at dette korssymbolet var knyttet spesielt til Mikael.

Hun legger til at på noen døråpninger i England finnes Mikaels monogram. Vi vet fra før at døråpninger gjerne ble prydet med symboler eller skikkelser for å skremme vekk onde krefter.

Mange motiver går igjen

– Det er det samme med sikksakk-border i Øst-Europa. Der sier man at det betyr beskyttelse. Det er godt mulig det er levende tradisjon der, men det er litt merkelig når dette plutselig blir faktum i Norge.

Det sier Kari-Anne Pedersen til forskning.no. Hun er etnolog og jobber som konservator ved Norsk Folkemuseum. Hun har forsket på drakter og tekstiler gjennom flere tiår.

Hun forteller at hun ikke vet om noe eldre belegg for å fastslå åttebladsrosas betydning.

– Jeg er litt skeptisk. Det er et stort behov i vår tid for å finne mening i motiver og symboler. Hvordan kan vi vite hva folk for 1000 år mente at dette symbolet betydde?

Hun tviler ikke på at rosa kan ha betydd noe eller har blitt gitt betydning også her til lands. Likevel mener hun man bør være forsiktig med å spekulere i hvor direkte sammenhengen er.

– I etnologisk forskning er det noe som heter spontan oppkomst. Man skal ikke bare tro at ting er funnet opp et sted for så å ha vandret. Det kan hende ting er såpass logiske å finne ut av at flere har funnet ut av det samme. Jeg er litt der når det gjelder disse motivene, sier hun til forskning.no.

– Men at de har betydd noe, eller har blitt gitt betydning, kan hende.

Hun sier mange motiver går igjen både i hele landet, og ikke minst i utlandet.

Lignende mønster fra eldre jernalder

– Symbolet ser ut til å være eldre enn kristendommen, men det ble et godt symbol å illustrere kristne idéer med siden det er korsformet, mener Hafsaas.

Det finnes mange lignende eksempler på symboler som brukes om igjen i helt andre kulturer. For eksempel det enklere, kristne korset og det gammelegyptiske Ankh-tegnet.

Vi vet at selbuvotten ikke er så gammel. Den første som skal ha laget selbuvotten, var Marit Guldsetbrua Emstad. Det var på slutten av 1800-tallet, men kanskje hentet Emstad inspirasjon fra eldre strikkeoppskrifter eller treskurd. Det skriver Sheila McGregor i boka Traditional Scandinavian Knitting fra 1984.

Marianne Vedeler er professor ved Arkeologisk seksjon, Kulturhistorisk museum i Oslo. Vi spør om hun vet hvor lenge åttebladsrosa har vært i Norge.

– I Norge finnes det eksempler på korsformede mønstre som ligner tilbake til den eldre jernalderen, forteller hun til forskning.no.

Disse gamle mønstrene er funnet på brikkevevde bånd.

– Liknende mønstre finner du mange steder. De er spredt over hele verden.

Vanskelig å forklare hvorfor mønsteret går igjen

Vedeler og kollegene får stadig henvendelser fra folk som finner igjen mønstre som likner på noe vi har her et helt annet sted på kloden.

– Å finne en forklaring på det er innmari vanskelig.

En forklaring de ofte bruker ved Kulturhistorisk museum er imidlertid at mønsteret er logisk. Det er nærliggende å bruke det når man skal veve noe.

– Noen geometriske mønstre er lettere å lage. Noen har sammenlignet det med mønstre du ser når du lukker øynene, for eksempel, sier hun.

Hafsaas er inne på det samme.

– Hvorfor blir noen symboler veldig sterke? Hjernen vår er flink til å huske geometriske figurer som ikke har noen begynnelse eller slutt. Kanskje gjør det at det er lett å huske disse symbolene, sier hun.

Praktisk i broderi – men ikke like praktisk å hugge i stein

– Det jeg har kommet fram til etter å ha jobbet veldig mye med motiver er at de er praktiske å lage. De funker til den teknikken, sier Kari-Anne Pedersen.

Når det plutselig er snakk om stein og ikke strikk eller broderi, er saken riktignok en litt annen.

– Jeg syns det var interessant at det var i stein. Men er det i stein fordi det opprinnelig var i tekstil og så har det gått over i stein – eller? undrer Pedersen.

Det kanskje mest eksotiske funnet av et lignende symbol, monogrammet for Mikael, var på en mumifisert kropp i Sudan, skriver Henriette Hafsaas og Alexandros Tsakos i artikkelen.

Framover skal de fortsette arbeidet med å forstå kristne symboler fra middelalderen i Sudan, forteller Hafsaas.

Referanse:

Hafsaas, Henriette og Tsakos, Alexandros. (2021). Michael and other archangels behind an eight-pointed cross-symbol from Medieval Nubia: A view from Sai Island in northern Sudan. Pharos Journal of Theology.