Potteskår 737, som forskerne mener har vært en granat.(Foto: Robert Mason / Royal Ontario Museum)
Tusen år gammel leirkrukke inneholdt eksplosive kjemikalier. Kan det ha vært en granat?
Bruk av granater i krigføring har en lang historie bak seg, forteller professor i middelalderhistorie.
JohanGudmandsenJOURNALIST, VIDENSKAB.DK
Publisert
Hvis du forestiller deg et slag fra tiden rundt korstogene, er det antagelig bilder av stålsverd, riddere på svette hester og byger av piler som dukker opp på netthinnen.
Ikke eksplosjoner, artilleri og brannbomber.
Men i en ny studie har forskere fra Griffith University i Australia undersøkt de kjemiske restene fra fire potteskår som er gravd ut i Jerusalem og datert til 1100-tallet.
Mens tre av krukkene ifølge forskerne hadde oppbevart oljer og medisin, var innholdet av den fjerde mer eksplosivt. Der fant man nemlig spor av blant annet svovel og nitrat, eksplosive kjemiske stoffer.
Forskerne tror den har vært en slags middelaldersk håndgranat.
Form som en granat
I tillegg til de kjemiske restene er det ifølge forskerne flere ting som tyder på at leirkrukken har vært tenkt som en granat.
Blant annet er veggene en del tykkere enn de andre. Det «ville gi styrke til å tåle oppbygningen av trykk før detonasjon, noe som er nødvendig for et eksplosivt våpen» som det står beskrevet i studien.
I tillegg har krukken også «hatt den rette vekten og formen som er optimal for en granat».
Og så er det de historiske referansene.
Selv framhever de australske forskerne beskrivelser fra beleiringen av Jerusalem i 1187. Skriftlige kilder rapporterer om «våpen i overensstemmelse med granater kastet mot byen av Saladins styrker». Det var denne hæren som gjenerobret Jerusalem fra korsfarerne.
Bysantinerne brukte bomber
Det overrasker heller ikke professor i middelalderhistorie ved Stockholms Universitet, Kurt Villads Jensen, at forskerne mener de har funnet middelaldergranater fra den tiden og det området.
– Vi kjenner disse brannbombene fra nettopp det 12. og 13. århundret, da det finnes ulike fortellinger om at de ble kastet inn i beleirede byer med blider, forteller han.
En blide, også kjent som en trebuchet, er en videreutvikling av katapulten, men kan kaste mye lenger og mye mer presist.
– Det er mest der man har brukt dem: i beleiringer, og ikke så mye i åpen kamp. De har til gjengjeld blitt brukt av begge sider, sier Jensen.
– Angriperne har forsøkt å sette fyr på byen. Men brannbomber har også blitt brukt til å angripe beleirernes rambukker og beleiringstårn.
Hvem var bysantinerne?
Det bysantinske riket eksisterte fra år 395 til 1453. Det vokste ut av Romerrikets østlige deler og hadde Konstantinopel (tidligere Bysants, nå Istanbul) som hovedstad.
I mange år var den bysantinske hæren og flåten den mest utviklede i Europa, ikke minst på grunn av den såkalte «greske ilden», en form for flamme- eller brannbombekaster som særlig ble brukt under marineoperasjoner.
Heller ikke Rainer Atzbach, som er førsteamanuensis i middelalderarkeologi ved Aarhus Universitet, er overrasket over funnet av eksplosive kjemikalier i leirkrukkene.
– Vi har kjent til håndgranater helt tilbake fra det 7. århundret i Det bysantinske riket. Der ble det kalt for «gresk ild», forteller han.
– Den greske ilden ble enten kastet i krukker eller blåst ut fra rør. Spesielt i krigføring til sjøs har det vært brukt siden man ikke har kunnet slukke brannen, heller ikke med vann.
Han forteller at studien er troverdig, og at krukkene, selv om de er fra Jerusalem, kan lære oss noe om den greske ilden.
– Det har vært mye spekulasjon. Men med denne studien får vi nå et bedre innblikk i hva det består av, forklarer han.
Også danske middelalderhærer har brukt brannbomber, påpeker Kurt Villads Jensen. Blant annet under de danske krigene i Estland på 1200-tallet.
Brannbomber var ekstra effektive under beleiringer fordi de estiske husene, i motsetning til husene i Jerusalem, har hatt stråtak.
Illustrasjon fra 1100-tallet kalt «Den romerske flåte brenner motstandernes flåte». Den viser bruken av gresk ild. Oppskriften i gresk ild har gått tapt for mange hundre år siden.(Illustrasjon: Ukjent / Public Domain)
Omhyggelig studie
Studien er spennende og solid, mener forsker Martin Mortensen ved Nationalmuseets avdeling for miljøarkeologi og materialforskning i Danmark.
Det er imidlertid noen få forbehold han legger merke til:
– Forskerne sier at fordi de har funnet svovel og nitrat, som inngår i krutt, har det vært snakk om en granat. Men man kunne også tolke det på en annen måte. Svovel og nitrat kunne kanskje komme fra andre kilder. Akkurat som kvikksølv som påvises i flere av beholderne, kunne det inngå i fredelige ingredienser, som for eksempel rødt blekk, forklarer Mortensen.
– Dessuten har forskerne identifisert mange andre materialer i prøvene som ikke har noe med disse tingene å gjøre. Forskerne har heller ikke prøver fra den jorden krukkene har ligget i. Man kan derfor ikke være sikker på hvor stoffene har kommet fra.
Annonse
Selve utvinningen av de kjemiske restene kunne man også ha gjort annerledes, påpeker han. Siden forskerne ikke har villet skade krukkene, har de tatt prøvene fra det ytterste laget av skårene.
– Men det medfører en risiko for at man får med forurensning fra de siste hundre årene. Det ville være bedre å bore et hull, forteller han.
Han understreker imidlertid at studien er solid:
– De har gjort jobben godt, og de er selv veldig åpne om usikkerheten. Det er et godt eksperiment, forteller Mortensen.
En av forskerne som står bak studien, forteller i en pressemelding at mer forskning på disse krukkene vil gi mulighet for å forstå eksplosiv teknologi fra middelalderen.
