- Skar opp kjøtt for 3,4 millioner år siden

Kuttmerker på 3,4 millioner år gamle dyreknokler fra Etiopia kan snu opp ned på mye av det vi har trodd om våre tidlige forgjengere.

Publisert
Disse kuttene i 3,4 millioner år gamle dyreknokler funnet under utgraving i Afar-regionen i Etiopia kan være spor av den eldste bruk av steinredskaper som vi kjenner til. De to parallelle kuttene i det øverste beinfragmentet er spesielt tydelige (se forstørret utsnitt nedenfor). (Foto: Dikika Research Project)
Disse kuttene i 3,4 millioner år gamle dyreknokler funnet under utgraving i Afar-regionen i Etiopia kan være spor av den eldste bruk av steinredskaper som vi kjenner til. De to parallelle kuttene i det øverste beinfragmentet er spesielt tydelige (se forstørret utsnitt nedenfor). (Foto: Dikika Research Project)

Det oppsiktsvekkende funnet fra Dikika i Afar-regionen i det nordlige Etiopia ble gjort internasjonalt kjent i går. Det er i utgangspunktet to helt vanlige, fossile dyrebein. Men de har merker etter skjæreredskap og de er svært gamle.

De kan være rester etter den aller første slakting vi kjenner til og den eldste bruk av redskaper.

Funnet er datert til å være mellom 3,42 og 3,24 millioner år gammelt, med 3,4 millioner år som den mest sannsynlige alderen.

Skar opp kjøtt

Kutt på knoklene leses som tegn på at det er brukt redskaper for å skjære opp kjøttet, mens riper tolkes som spor etter arbeid med å skrape resterende kjøtt av beina. Forskerne antar at slagmerker er spor av at beina er forsøkt knust for å komme til den næringsrike beinmargen.

Alt tyder på at det er nærmennesker, forgjengere til oss mennesker, som har brukt en form for steinredskaper for å partere dyr og sikre seg kjøtt til en tidlig kjøttmiddag.

Forskerne kan ikke fastslå nøyaktig hva som sto på menyen. Men det ene beinet er et fossilt ribbein av et stort hovdyr på størrelse med en bøffel. Det andre er et hoftebein fra et mindre dyr - som har vært på størrelse med en geit.

Funnet ble gjort i januar 2009 som et resultat av det internasjonale forskerprosjektet Dikika Research Project, men ble først offentliggjort i en artikkel i tidsskriftet Nature i går.

Forstørret detalj av kutt i beinfragment funnet i Afar-regionen i Etiopia. Forskere knyttet til Dikika Research Project mener dette er spor av nærmenneskers bruk av steinredskaper til å partere dyr. (Foto: Dikika Research Project)
Forstørret detalj av kutt i beinfragment funnet i Afar-regionen i Etiopia. Forskere knyttet til Dikika Research Project mener dette er spor av nærmenneskers bruk av steinredskaper til å partere dyr. (Foto: Dikika Research Project)



Saumfarte etter dyreknokler

Da funnet ble gjort arbeidet forskerne ifølge tidsskriftet Science etter en ny metode der de samlet alle biter av fossile bein fra større pattedyr i et geografisk område for å få et bilde av fortidas dyreliv.

Arkeolog Shannon McPherron ved Max Planck Institute for Evolutionary Anthropology i Leipzig, Tyskland, var den som fant de to dyrebeina. Særlig på den ene knokkelen var sporene tydelige. Førsteinntrykket var at dette var et svært viktig funn.

Merkene på de fossile dyreknoklene er undersøkt med ulike teknikker, inkludert skanning av kuttflatene og kjemiske analyser, og forskerne mener å kunne påvise at de er like gamle som beina selv. De er altså ikke påført i ettertid.

De hittil eldste kjente redskaper fra menneskets forhistorie er steinredskap datert til å være mellom 2,6 og 2,5 millioner år gamle. Disse redskapene er knyttet til Homo habilis – også kalt “handyman” – en tidlig art i vår egen menneskeslekt. Fra denne perioden er det også funnet skjæremerker på dyrebein.

Nå er det ikke lenger sikkert at menneskeslekten Homo har enerett på å være handyman og flink med steinredskaper.

Oppfunnet av forgjengere

Det nye funnet fra Etiopia skyver ikke bare tidspunktet for første redskapsbruk 900 000 år bakover i tid. Siden menneskeslekten Homo ennå ikke hadde oppstått for 3,4 millioner år siden, kan det også frata oss æren for å være de første til å bruke steinredskaper.

For å finne de som brukte steinredskapene, må man til menneskeslektens forgjengere, og mest sannsynlig til arten Australopithecus afarensis.

Lucy, skjelettet av et nærmenneske som ble funnet i 1974, er det mest kjente eksemplaret av denne arten. Hun gikk oppreist, men hadde hjernevolum omtrent som en sjimpanse. Hittil har man tenkt seg at Lucy og hennes brødre og søstre ikke var ivrige kjøttetere og det har ikke vært holdepunkter for at de brukte redskaper.

Det nye funnet kan tyde på at hun både kunne bruke enkle redskaper og at hun spiste kjøtt.

Prosjektleder Zeresenay Alemseged for Dikila Research Project mener lærebøkene må skrives om etter de nye funnene i Afar-regionen i Etiopia. Han arbeider her med et 3,4 millioner år gammelt nesehorn-fossil. (Foto: Dikika Research Project)
Prosjektleder Zeresenay Alemseged for Dikila Research Project mener lærebøkene må skrives om etter de nye funnene i Afar-regionen i Etiopia. Han arbeider her med et 3,4 millioner år gammelt nesehorn-fossil. (Foto: Dikika Research Project)



- Må skrives om

Zeresenay Alemseged fra California Academy of Science, USA, leder Dikika Research Project. Han mener at det nye funnet som teamet hans har gjort vil tvinge fram en omskriving av lærebøkene.

- Vi viser for første gang at steinredskaper ikke er noe unikt for Homo eller Homo-relaterte arter. Vi har nå en A. afarensis som oppfører seg som Homo både ved å bruke redskaper og ved å spise kjøtt, sier Alemseged til BBC.

Forskerne kan ikke vite om nærmenneskene som kuttet opp kjøttet på beina en dag for 3,4 millioner år siden selv hadde vært på jakt, men Alemsegeds medforfatter Shannon McPherron sier i en nyhetsartikkel i Nature at det mest sannsynlige er at de har vært åtseletere og tatt kjøtt fra dyr felt av andre rovdyr.

Selv om nærmenneskene kanskje bare var avanserte åtseletere som ikke drev jakt på egenhånd, representerer redskapsbruk og kjøtt i dietten viktige sprang på veien mot den atferden som er typisk for menneskeslekten.

Det kan tenkes at bruken av steinredskaper og endret diett er nært knyttet sammen ved at kutteredskaper av stein har gjort det mulig å ta i bruk kjøtt fra store dyr. Dette er en atferd som skiller oss fra våre nærmeste nålevende slektninger, sjimpansene.

David Braun ved University of Cape Town i Sør-Afrika sier til Nature at sjimpansene ikke bruker så store dyr som det er her er snakk om til mat. De er heller ikke interessert i åtsler drept av andre dyr.

Mangler redskapene

Forskerne antar at redskapene ikke har vært spesielt avanserte. Det kan enten være skarpe steiner som er plukket direkte opp fra bakken eller stein som bare er lettere bearbeidet for å få en kvass egg.

Selve redskapene er ikke funnet. Forskerne peker på at geologien i området der funnet er gjort tilsier at det ikke vil være noe typisk område for å finne steinredskaper, og at slike redskaper antagelig må ha vært fraktet flere kilometer.

Dette kan forklare at det ikke er funnet redskaper, mener de. Likevel svekker mangelen på redskaper betydningen av funnet.

- Vi må være oppmerksomme på at dette kun er et par bein med noe som ser ut som kuttmerker, man skulle gjerne hatt steinredskapene i tillegg, sier professor Chris Stinger ved Natural History Museum i London til BBC.

Stringer, som ikke har deltatt i studien, medgir at det vil være en svært stor nyhet om man lykkes i å fastlå at redskaper ble brukt så tidlig som for 3,4 millioner år siden.

Vil lete videre

I 2000 ble et eksemplar av Lucys art, A. afarensis, funnet bare 200 meter fra stedet der dyreknoklene med skjæremerker nå er funnet. Det var en ung hunn som har fått navnet Selam. Hun levde for 3,3 millioner år siden.

Kanskje var det hun som passet på skjæresteinene og fikk en del av en løvedrept gnu til middag som takk for innsatsen? Forskerne ser det lett for seg.

Den neste oppgaven vil være å dra tilbake til Afar-regionen og prøve å finne flere indikasjoner på at det var Selam og Lucys art som brukte redskapene.

Referanse:

Shannon P. McPherron, Zeresenay Alemseged, Curtis W. Marean, Jonathan G. Wynn, Denné Reed, Denis Geraads, René Bobe og Hamdallah A. Béarat: “Evidence for stone-tool-assisted consumption of animal tissues before 3.39 million years ago at Dikika, Ethiopia”, Nature, 12. August 2010.

De to dyreknoklene ble funnet i denne skråningen i Afar-regionen i det nordlige Etiopia. (Foto: Dikika Research Project)
De to dyreknoklene ble funnet i denne skråningen i Afar-regionen i det nordlige Etiopia. (Foto: Dikika Research Project)