Universitetet i Oslo har gått hardt ut mot at regjeringa sitt forslag til statsbudsjett for 2019 ikkje inneheld pengar til sikring av gjenstandar og startløyving til nytt vikingtidsmuseum på Bygdøy.

– Me er svært uroa for at det ikkje ser ut til å bli løyvd pengar til nytt vikingtidsmuseum, og me er svært urolege for sikringa av gjenstandane, seier prorektor Gro Bjørnerud Mo til Uniforum. Og ho meiner at regjeringa er blitt godt informert om situasjonen. – Denne sommaren blei det varsla om det i eit brev der det står at det er gjenstandar som blir brotne ned dag for dag, og derfor er me svært uroa over den situasjonen som både museum og gjenstandar er i, seier Gro Bjørnerud Mo.

• Les meir i Uniforum: Ikke prioritert av regjeringen: UiO frykter nasjonale ikoner vil kollapse

– Spennande, viktig og godt prosjekt

Forskings- og høgare utdanningsminister Iselin Nybø kommenterer kritikken med å visa til at det blir vurdert satsing på museet i seinare budsjett.

– Vikingtidsmuseet er eit spennande, viktig og godt prosjekt. Det blei klart no i haust, og det er noko som regjeringa vil vurdera i komande statsbudsjett. Det er viktig å seia at me også skal bruka fem millionar på 2019-budsjettet til vidare forsking inn i Saving Oseberg-prosjektet. Så dette er noko me heilt sikkert vil koma tilbake til. Det er ei prioritering som me må sjå på i seinare statsbudsjett, seier Iselin Nybø.

Manglar oppfylging av Humaniorameldinga

Prorektor Gro Bjørnerud Mo synest også forslaget til statsbudsjett for 2019 manglar løyvingar til tiltak som kan føra vidare Humaniorameldinga.

– I Humaniora-meldinga går det fram at det skal vera fireårige bachelorgradar for spesielt vanskelege språkfag, og UiO er åleine om mange av dei språkfaga i Noreg. Så langt me kan lesa i budsjettet, så finst det inga finansiering av fire år lange bachelorgradar for vanskelege språkfag, peikar prorektor Gro Bjørnerud Mo på.

Ho er også lei seg for at det ikkje er blitt løyvd pengar til eit program for spesielt motiverte studentar i humaniora og naturvitskap.

• Les også i Uniforum: Ikke prioritert av Regjeringen: UiO frykter nasjonale ikoner vil kollapse

– Me har ikkje fått nokon studieplassar til det, og det er me svært overraska over, seier prorektoren ved UiO.

Bjørnerud Mo ser også noko positivt i budsjettet. – Ja, me er veldig glade for at satsinga på livsvitskap held fram, konstaterer ho, samtidig som ho understrekar at forslaget til statsbudsjett i hovudsak er godt for forsking og høgare utdanning, trass i den uroa ho har uttrykt om dei manglande løyvingane til vikingtidsmuseet og til fireårig bachelor for vanskelege språkfag.

Satsar 1,5 milliardar på utvalde forskingsområde

Regjeringa og forskings- og høgare utdanningsminister Iselin Nybø føreslår også å leggja fram tre opptrappingsplanar til investering i forsking og utvikling på 1,5 milliardar kroner over fire år. Desse pengane skal gå til eit teknologiløft, forsking og utvikling i samband med fornying og omstilling i næringslivet og til kvalitet i høgare utdanning. I framlegget til statsbudsjett for 2019 er det sett av 481 millionar kroner til denne satsinga. Det er Iselin Nybø svært nøgd med.

– Det at me legg fram ein forpliktande opptrappingsplan til forsking og utvikling vil eg gjerne trekkja fram. Og det begynner godt allereie i år på alle dei tre opptrappingsplanane.

Håpar KrF merkar seg innhaldet i statsbudsjettet

– Korleis trur du sjansane er for å få vedtatt dette budsjettet?

– Eg trur sjansane er gode. Me har lagt fram eit godt budsjett som gir rom for vekst. Sysselsetjinga går i rett retning. Dett er eit godt budsjett for landet. Me ventar på KrF, og det er den store spenninga, og det er det berre KrF som veit. Dette viser at når Venstre går inn i regjering, så har det ein effekt på budsjettet regjeringa legg fram, og eg håpar KrF også merkar seg det, seier Iselin Nybø til Uniforum.

1,2 millardar til forskingssatsing i 2019

Samla fylgjer regjeringa opp den reviderte langtidsplanen for forsking og høgare utdanning med 1,2 milliardar kroner i forslaget til statsbudsjett for 2019. Dette talet inkluderer fleire satsingar enn dei som vert føreslegne som del av dei fleirårige opptrappingsplanane.

Der ligg det også pengar til Livsvitskapsbygningen ved UiO, går det fram av ei pressemelding frå Kunnskapsdepartementet. Der er det no føreslått ei løyving på 383 millionar kroner for 2019, står det i framlegget til statsbudsjett. I budsjettdokumentet går det fram at rundt 350 millionar kroner blir løyvd over budsjettet til Kommunal- og moderniseringsdepartementet.

• Les også i Uniforum: Vil møte samfunnsutfordringer med forskning

Byggestart vil skje i byrjinga av 2019. Til saman vil bygningen kosta 6,8 milliardar kroner og stå ferdig i 2024.

Det er også føreslått ei løyving på 10 millionar kroner til prosjektering av nytt bygg for Det odontologiske fakultetet ved UiO. Av budsjettpapira går det også fram at UiO i 2019 får ein reduksjon i budsjettet på 27 597 millionar kroner som fylgje av avbyråkratiserings- og effektiviseringsreforma.

Forskingsrådet er nøgd

Forskingsrådet viser til at den føreslegne realveksten til forsking i 2019 er på 1,2 prosent. Det peikar på at auken er på same nivå som den totale veksten i regjeringa sitt forslag til statsbudsjett. Administrerande direktør John-Arne Røttingen synest det burde ha blitt satsa meir.

– I ei tid med behov for store omstillingar i norsk økonomi burde regjerina auka satsinga på forsking og innovasjon meir enn veksten i totalbudsjettet. Samtidig er det positivt at regjeringa viser vilje til å auka satsinga på forsking og innovasjon på enkelte sentrale område, seier Røttingen i ei pressemelding. Ifylgje Forskingsrådet er realveksten til forskning i 2019 på ein halv milliard kroner.

– Får samarbeida om oppussing og ombygging

Rektor Curt Rice ved OsloMet - storbyuniversitetet trekker fram positive ting ved forslaget til statsbudsjett for 2019:

– Me som leiger bygningane våre har no fått høve til å ha eit samarbeid med regjeringa om oppussing og ombygging. Det ser eg veldig positivt på. Eg er også positiv til at det ikkje blir lagt pengar inn i utviklingsavtalane for det blir umogleg å samanlikna den eine med den andre, seier Curt Rice til Uniforum.

Men også han ser ting han ikkje likar i budsjettforslaget.

– Det er ingen nye studieplassar og heller ingen nye stipendiatstillingar. Det klarar eg ikkje heilt å foreina med retorikken rundt opptrappinga av til dømes IKT. Så det er både- og, konstaterer Curt Rice.

Hard kritikk frå IKT-Noreg

Heidi Austlid i IKT-Noreg er ikkje nøgd med den manglande løyvinga til IKT-studium.

– Eg er overraska over at det ikkje kjem ein einaste ny studieplass i IKT. For med dei digitaliseringsambisjonane regjeringa legg opp til no, vil det ikkje vera folk til å utføra dei oppgåvene. For første gong er det 1,7 milliardar kroner til digitaliseringstiltak. Det har me ikkje nok folk til, og me må utdanna langt, langt fleire enn me klarer i dag. Det er sjokkerande at regjeringa ikkje leverer på studieplassar, meiner Heidi Austlid.

– Skuffa

For leiar Petter Aaslestad i Forskarforbundet er det mest frustrerande at regjeringa held fast på effektiviseringskuttet.

– Den første reaksjonen min er at eg er skuffa over dette ABE-kuttet som kjem nok ein gong, det er på rundt 0,5 prosent effektiviseringskutt som råkar flatt og som no blir på 200 millionar kroner i år, og då er me no oppe i over 1 milliard samla i kutt i universitets- og høgskulesektoren. Det er klart at det går ut over kvaliteten på forsking og utdanning. Eg er skuffa over at det er oppretthalde, slår han fast.

Denne saken ble først publisert i Uniforum.