Forskerens favoritt: Bronselurer med dansk gjenklang

To svære lurer fra bronsealderen minner arkeolog og musiker Olle Hemdorff både om hobbyen – og om gamlelandet Danmark.

Publisert
Olle Hemdorff med bronselurene på Arkeologisk museum i Stavanger (Foto: Per Byhring)
Olle Hemdorff med bronselurene på Arkeologisk museum i Stavanger (Foto: Per Byhring)

Når vi spør Olle Hemdorff, arkeolog ved Arkelogisk museum i Stavanger, om hva som er hans favorittgjenstand, strener han raskt og bestemt gjennom utstillingshallen – forbi både skjelletter, mynter, våpen og andre duppeditter som ligger på rekke og rad.

Han stopper til slutt foran en stor glassmonter, og peker på det som må være blant de største gjenstandene på museet: to identiske bronselurer på godt over en meter fra tupp til tupp.

– Disse lurene er først og fremst et fantastisk godt bevis og eksempel på hva bronsesmeden var i stand til å lage på den tiden. De er støpt i mange deler, og med en spesiell teknikk, så det er flotte musikkinstrumenter, sier arkeologen.

Funnet i Rogaland– laget på Jylland?

Tuten på en av bronselurene (Foto: Per Byhring)
Tuten på en av bronselurene (Foto: Per Byhring)

Hemdorff forteller at lurene ble laget en gang mellom 1000-700 f. Kr, altså i bronsealderen. De ble funnet i byen Revheim utenfor Stavanger, og er i nesten perfekt stand.

– Man kunne jo spilt på dem i dag, og de har helt sikkert vært brukt i prosesjoner, kanskje for eksempel i bryllup, sier han.

Men det er ikke bare det faglige som får Hemdorff til å sette pris på de to lurene. Hemdorff er nemlig fra Danmark, og for ham er instrumentene en påminnelse om de gode forholdene som har eksistert på tvers av Skagerrak i lang tid.

– Disse viser jo en sterk tilknytning til Danmark. De siste par med lurer som ble funnet i Danmark, som ble funnet bare en kilometer fra fergeleiet til båten som går mellom Norge og Danmark, er nesten helt identiske med dette paret her, forteller Hemdorff.

– De er så like at vi kan påstå at det er den samme bronsesmeden som har laget begge parene. Det kreves jo spesiell kunnskap for å lage noe slikt, så det er ikke utenkelig, sier han.

Egen interesse for musikkinstrumenter

Hemdorff spekulerer i om instrumentene kan ha inngått som en del en handelsavtale, eller om noen kan ha tatt de med seg når de flyttet nordover.

– Til slutt har jeg en egen interesse for musikkinstrumenter, i og med at jeg selv er musiker, forteller Hemdorff.

Selv spiller han gitar og bass.

Munnstykket på en av bronselurene (Foto: Per Byhring)
Munnstykket på en av bronselurene (Foto: Per Byhring)

– Profesjonelle musikere har forsøkt å spille på kopier av disse, for de har vært veldig fascinert av det at munnstykkene er så store som de er, sier han.

– Men hvor enkle de egentlig er å spille på de, det vet jeg ikke.

Hemdorff sender stafettpinnen i vår spalte videre til sin pensjonerte kollega Bjørn Myhre, som var direktør ved Arkeologisk museum i Stavanger på 1990-tallet.