Ut fra Afrika - via Arabia

Kan de første menneskene ha forlatt Afrika mye tidligere enn vi hittil har visst, og langs en annen rute? Steinredskaper fra Persiabukta tyder på utvandring til Arabia for mer enn 135 000 år siden.

Publisert
Arkeologer har funnet 120 000 år gamle spor av mennesker ved Jebel Faya i De forente arabiske emirater. Steinalderboplassen ligger rett bak den hvite bilen i bildet. (Foto: Science/AAAS)
Arkeologer har funnet 120 000 år gamle spor av mennesker ved Jebel Faya i De forente arabiske emirater. Steinalderboplassen ligger rett bak den hvite bilen i bildet. (Foto: Science/AAAS)

De aller fleste eksperter på menneskets utvikling mener at Homo sapiens oppsto i Afrika, og deretter vandret ut til Europa og Asia.

Tidspunktet for utvandringen har vært omdiskutert. Nyere funn fra Israel tyder på moderne mennesker nådde dit for 100 000 år siden.

Man har stort sett gått ut i fra at menneskene først gikk gjennom Nildalen og over land ved Suez, før de ga seg i kast med Europa og Asia.

Nå legger et internasjonalt team arkeologer fram funn fra utgravninger på den arabiske halvøya som forteller en annen historie.

Arkeologene mener at utvandring kan ha foregått enda tidligere og langs en annen rute enn Nilen.

- Dette er nytt og veldig spennende, sier Sheila Coulsson ved Universitet i Oslo, til forskning.no.

I ørkensanden

Funnene er gjort under utgravning av en boplass ved fjellet Jebel Faya i emiratet Sharjah i De forente arabiske emirater.

I ørkensanden har arkeologene funnet flere lag med steinredskaper, der de eldste er datert til å være om lag 125 000 år gamle. De ligner på redskaper som tidligere er funnet etter moderne mennesker fra samme periode, men i Øst-Afrika.

Steinteknologien kan sammen med historiske klimadata fortelle om en annen og tidligere ”Ut fra Afrika”-reise enn vi hittil har visst om.

Forskerteamet mener funnet viser at moderne mennesker som fysisk var lik oss, brukte en rute fra Øst-Afrika til Persiabukta som gikk via Afrikas Horn, over Rødehavet og tvers over Arabia.

En slik mulig rute har vært antydet tidligere, men det har inntil nå vært få arkeologiske spor å støtte seg på.

[gallery:1]

Lavere havnivå

Flere forhold kan ha gjort den alternative ruta mulig. For 135 000 år siden var det kaldt klima globalt, og mye vann bundet i klodens isbreer.

Havnivået i Rødehavet er beregnet til å ha vært 100 meter lavere enn i dag, og stredet mellom Afrikas Horn og Arabia var mye smalere. Det kan derfor ha vært enklere å ta seg over havet, for eksempel mellom dagens Djibouti og Jemen.

Den andre store barrieren, ørkenplatået på den arabiske halvøya, har i perioder hatt mer nedbør og vært mer fruktbart enn i dag. I disse periodene kan området ha vært enklere å krysse.

Periodene mellom 135 000-120 000 år siden og 78 000-82 000 år siden var slike fuktige perioder, viser klimaforskning.

- Helt nytt

Sheila Coulson, førsteamanuensis i arkeologi ved Universitet i Oslo, er entusiastisk i forhold til resultatene.

- Dette er helt nytt, men ikke helt uventet, sier Coulson, som ikke har vært involvert i forskningen ved Jebel Faya.

Coulson har særlig spesialisert seg på steinalderen i Afrika. Hun seier at perioden som omfatter det moderne menneskets framvekst og første spredning ut fra Afrika, inntil nylig har vært en periode man har visst relativt lite om.

Nå satses det på forskning på flere kontinenter om denne perioden. Genstudier og tverrfaglig internasjonalt samarbeid gir nye oppsiktsvekkende funn på løpende bånd.

- Hele forskningsfeltet er nå vidåpent, sier Coulson til forskning.no.

Utfordret

Også ”Ut fra Afrika”-teorien utfordres sterkere av de som mener at moderne mennesker utviklet seg på hvert sitt kontinent basert på en felles eldre, stamform.

De fleste eksperter holder likevel på at moderne mennesker oppsto i Afrika.

Arkeologene bak utgravningene ved Jebel Faya tar utgangspunkt i at menneskene som bodde der, var moderne mennesker lik oss i fysisk utrustning.

Siden det ikke er funnet rester av menneskelige bein, tenner eller andre levninger, er antagelsen i stor grad basert på likhet i steinteknologi med homo sapiens-funn.

Coulson mener dette er en rimelig antagelse. Så lang man vet, er det ingen grunn til å knytte funnene til neandertalere eller andre eldre medlemmer i menneskeslekten.

Hun tar imidlertid et forbehold om at vi stadig lærer mer om neandertalernes utbredelse, og at man først for kort tid siden var klar over at de hadde levd så langt øst som Sibir.

Skygge og skjul

Bostedet ved Jebel Faya ligger under en steinheller, og har skygge store deler av dagen. Boplassen ligger skjermet både for kald nordavind og sandstormer fra ørkenen, og kan ha vært et hyggelig sted.

Den har gitt lett adgang til ulike naturtyper med ulike ressurser, og det er vann i nærheten.

Utgravningene startet i 2003 som et arabisk-tysk prosjekt ledet av emiratet og University Tübingen, og hele boplassen er ennå ikke ferdig utforsket.

De eldste steinalderfunnene er datert til å være om lag 125 000 år gamle. Det er også funnet nyere lag med steinalderredskaper fra om lag 40 000 år tilbake. Det har bodd folk der helt fram til bronsealder og jernalder.

Arkeologene antar at bostedet har vært forlatt i perioder med ekstremt lite nedbør. De tror at de som holdt til her, kan ha overlevd andre steder på den sørlige delen av den arabiske halvøya, og deretter ha returnert når klimaet ble bedre.

Teknologien i det yngste steinalderlaget fra om lag 40 000 år siden ligner så lite på andre funn, at arkeologene antar at dette er et resultat av at kulturen har utviklet seg i delvis isolasjon i denne regionen.

Kartet viser hvor Jebel Faya (J. Faya) ligger i forhold til andre steder der det er gjort steinalderfunn i regionen. Jebel Faya ligger som kartet viser strategisk til mellom Afrika og Øst-Asia og kan ha vært et springbrett for mennesker som vandret ut fra Afrika. Den stiplede streken viser historisk kystlinje ved 120 meter lavere havnivå enn i dag. Klikk på forstørrelsesglass for større versjon. (Illustrasjon: Science/AAAS)
Kartet viser hvor Jebel Faya (J. Faya) ligger i forhold til andre steder der det er gjort steinalderfunn i regionen. Jebel Faya ligger som kartet viser strategisk til mellom Afrika og Øst-Asia og kan ha vært et springbrett for mennesker som vandret ut fra Afrika. Den stiplede streken viser historisk kystlinje ved 120 meter lavere havnivå enn i dag. Klikk på forstørrelsesglass for større versjon. (Illustrasjon: Science/AAAS)

Kort vei til Øst-Asia

Dateringen av de aller eldste funnene er gjort ved en metode som kalles OSL (Optically Stimulated Luminisence), der man kan beregne alderen, ikke til steinredskapene, men til løsmassene som redskapene lå begravd i.

Lite er kjent om menneskenes videre vandringer, dersom det virkelig var moderne mennesker der for 125 000 år siden. Arabia kan ha vært en plattform for veien videre østover.

Vel plassert ved Jebel Faya var veien til Iran kort for de tidlige menneskene, og derfra kan de ha vandret videre til Sørøst-Asia.

Det smale Hormuzstredet, som skiller Arabia og Iran, er rett i nabolaget. Dessuten er Persiabukta så grunn at hele området ville vært tørt land i perioder og dermed ikke utgjort noen barriere.

Referanse:

Simon J. Armitage, Sabah A. Jasim, Anthony E. Marks, Adrian G. Parker, Vitaly I. Usik og Hans-Peter Uerpmann: “The Southern Route “Out of Africa”: Evidence for an Early Expansion of Modern Humans into Arabia,” Science 28. januar 2011. Se sammendrag her.