Denne enkle inskripsjonen kan bety at neandertalere var istand til å tenke abstrakt, og tas som et bevis for at neandertalerne hadde et mer utviklet sjelsliv enn tidligere antatt. Ikke alle er enige i det. (Foto: Stuart Finlayson, AP)
Denne enkle inskripsjonen kan bety at neandertalere var istand til å tenke abstrakt, og tas som et bevis for at neandertalerne hadde et mer utviklet sjelsliv enn tidligere antatt. Ikke alle er enige i det. (Foto: Stuart Finlayson, AP)

Dette korset er mer enn 39 000 år gammelt

Nye funn styrker teorien om at neandertalerne var både intelligente og kreative, ifølge arkeologer.

Publisert

I samarbeid med NRK

 

Det enkle steinkorset på huleveggen i Gorhamhulen på Gibraltar har allerede rukket å bli en verdensnyhet. En gruppe britiske arkeologer hevder dette er noe av den eldste kunsten i verden, og at den viser at neandertalerne hadde anlegg for intelligens og kreativitet, stikk i strid med tidligere teorier

Studien ble i går publisert på nettsidene til det amerikanske vitenskapsakademiet (PNAS).

Det har lenge vært antatt at neandertalere lagde kunst, men ingen uomtvistelige bevis er funnet. Inskripsjonen ble funnet under et lag avleiringer som viser tegn på neandertalsk aktivitet. Det tar forskerne som bevis for at selve inskripsjonen er minst 39.000 år gammel.

– Vil ha enorme følger

– Det er siste spiker i kista for teorien om at neandertalere var mindre intelligente enn det moderne mennesket, sier Paul Tacon ved Griffith-universitetet i Australia. Tacon er ekspert på steinalderkunst, og han mener inskripsjonen kan ha vært en form for tidlig kommunikasjon eller som del av et rituale.

– Vi kommer aldri til å finne ut hva symbolet betydde, men at neandertalere merket sitt territorium før det moderne mennesket bosatte seg i området har enorme følger for hvordan vi ser på kunst og hva det vil si å være menneske, sier han tilnyhetsbyrået AP.

– Neandertalerne hadde teknologien

Men er det så enkelt?

Kritiske røster peker på at det moderne mennesket bosatte seg i området for mellom 45 000–43 000 år siden, mens neandertalerne forsvant fra området for mellom 41 030–39 260 år siden. Det kan også bety at hulen først var bebodd av moderne mennesker, deretter av neandertalere.

Clive Finlayson fra Gibraltarmuseet er derimot sikker.

– Alle kjente neandertalbosettinger i Europa har hatt denne teknologien, mens ingen av bosettingene til moderne mennesker noe sted viser det samme, sier han til AP.

New Scientist omtaler inskripsjonen som verdens eldste «hashtag»: