De første nordeuropeere

Funn av flintredskaper i Pakefield i Suffolk, England, viser at det levde mennesker der for 700 000 år siden. Dette er 200 000 år tidligere enn hittil antatt.

Publisert

Et av fjorårets mest oppsiktsvekkende arkeologiske funn ble publisert rett før jul. Nature kunne den 15. desember fortelle at det muligens levde mennesker i det nordlige Europa hele 200 000 år tidligere enn vi så langt har antatt.

Av dette kan vi lære at fravær av bevis ikke er det samme som bevis for fravær.

I Nature kan Parfitt et al rapportere om funn av 32 flintredskaper, gravd ut i det vi får tro var hy og hast mellom flo og flo.

Funnene ble nemlig gjort i gamle elvesedimenter, som i dag ligger i tidevannssonen langs kysten av Suffolk, den vorten som stikker ut i kanalen, rett nord for London.

700 000 år

Funnene er blitt datert til å være cirka 700 000 år gamle, fordi de ligger under 500 000 år gamle istidssedimenter, men i lag med samme magnetiske polaritet som vi har i dag.

Nord- og Sydpolen skiftet plass for 780 000 år siden, og lagene må følgelig være yngre enn det.

De - fram til høst - eldste bevis for eksistens av mennesker nord for Middelhavsområdet, er cirka 500 000 år gamle, blant annet fra Boxgrove på Englands sørkyst.

Menneskene som levde her var av arten Homo heidelbergensis, en art som først ble funnet i Tyskland i 1907, men som senere er funnet mange steder både i Europa og i Afrika.

Tok feil

De aller tidligste menneskefunn fra Europa, er 800 000 år gamle, og stammer fra områdene rundt Middelhavet, fra Ceprano i Italia og fra Atapuerca i Spania.

Menneskene som levde her er blitt kalt Homo antecessor (de lærde strides selvsagt om hvorvidt de to - heidelbergensis og antecessor - virkelig var forskjelllige arter?).

Fram til nå har forskerne trodd at det gikk lang tid mellom første bosetning sør (Spania, Italia) og i nord (Boxgrove). Funnene i Pakefield viser at de tok feil.

Gjennomgransket område

Det er ellers verdt å merke seg at Parfitt og hans medarbeidere gjorde sine funn i et av verdens mest gjennomgranskede områder. Det var her salige Charles Lyell, Charles Darwins geologvenn, på 1860-tallet spådde at man en dag ville finne rester etter tidlige mennesker.

Og det var her man rundt forrige århundreskifte fant utallige såkalte eolitter, steinredskaper av tvilsom opprinnelse og alder, og som inngikk i den dengang bitre rivalisering mellom England og Kontinentet, om hvor man skulle plassere menneskehetens vugge.

Etter flere arkeologiske triumfer i Tyskland, Belgia og Frankrike, fant de ivrigste britene at eolittene måtte suppleres med mer håndfaste bevis, og verden ble således beriket med Piltdownmannen, svindelen som førte arkeologien på villstrå i flere tiår.

Men det er en helt annen historie, og dagens funn sier jo sitt om hvilke andre skatter som kan ligge der ute og vente på oss - i mindre arkeologisk gjennomgranskede områder…

Hva betyr det?

Vi vet nå altså at det levde mennesker i Nord-Europa mye tidligere enn vi hittil har trodd. (Så hvorfor ikke også i Norge?) Men hva betyr dette egentlig?

Homo heidelbergensis og antecessor er eksempler på det vi tidligere puttet i sekkebetegnelsen “arkaiske Homo”.

En langt mer kjent art fra samme sekk er Homo neandertalensis, neandertaleren. Men heidelbergensis og antecessor er mye eldre enn neandertalensis. De eldste neandertalerfunnene er cirka 230 000 år gamle.

En nokså utbredt oppfatning er at Homo heidelbergensis, som vi har funnet spor av både i Europa og i Afrika, ga opphav både til Homo neandetalensis og Homo sapiens (altså oss) i henholdsvis Europa og Afrika.

Neandertaleren kan således ha utviklet sine kuldetilpasninger - for eksempel de lange nesene og de relativt korte, kraftige kroppene - i et stadig kjøligere Europa, eventuelt tatt dem over fra Homo heidelbergensis.

Ingen klimabarrierer

På den tiden da det levde mennesker i Pakefield, for 700 000 år siden, var klimaet et helt annet. Området der fossilene ble funnet kalles Cromer Forest-bed, etter de rike forekomstene av fossile trær.

Her er det også funnet fossiler av neshorn, elefanter, løver og andre varmekjære dyr.

Homo antecessor trosset altså ikke kulden. De bare fulgte varmen nordover, i en flere hundre tusen år lang mellomistid, og slo seg ned på Costa del Suffolk.

Da klimaet i tidens fylde foretok enda et av sine utallige krumspring, får vi tro de tuslet sydover igjen.

Biologi og teknologi

Å erobre nye klimasoner krever mye mer enn bare å flytte på seg. Det krever enten utvikling av ny teknologi, eller utvikling av biologiske tilpasninger - helst begge deler.

Noen forskere tror vi ser spor at nettopp en slik erobring 200 000 år etter Homo antecessor og Pakefield. De Homo heidelbergensis som kom til Boxgrove for en halv million år siden hadde antagelig ikke samme behov for solkrem og parasoll.

Etter dette svingte klimaet igjen og igjen, men etter hvert ble det gradvis kaldere, og heidelbergensis ga til slutt opphav til neandertalensis. Vi får holde oss til den versjonen, inntil enda nyere funn blir gjort?