Neandertalerkunst kan endre fortiden

Denne lille steinbiten som finnerne mener er en ansiktsmaske laget av neandertalere for ca. 32 000 år siden, kan endre vårt syn på neandertaleren som et menneske uten evne til kultur.

Publisert

Masken ble funnet i en fransk utgravning ved elva Loire ved La Roche-Cotard. Den er cirka ti centimeter bred og av flint. Selv om steinen i seg selv bærer visse likhetstrekk med et ansikt, er den tydelig bearbeidet for å likne enda mer. Det er blant annet kilt en beinsplint gjennom “nesen” for å gi illusjonen av øyelokk.

Masken er utvilsomt laget av neandertalere, mener arkeologene Jean-Claude Marquet og Michel Lorblanchet.

Den kan i så fall bli enda en viktig brikke i spørsmålet om i hvilken grad neandertalerne hadde kultur.

Majoriteten av det som er funnet av kulturelle rester fra eldre steinalder stammer nemlig fra våre direkte forfedre, Cro Magnon-mannen og hans slektninger. Det finnes praktfulle hulemalerier i grotter i Sør-Europa. Det finnes vakkert utskårne figurer som er titusenvis år gamle. Alt dette stammer fra Homo sapiens.

Hva så med neandertaleren, denne arten som bebodde Europa da Homo sapiens trengte inn for kanskje så mye som 70 000 år siden? Hadde de ikke kultur? Var den i så fall å sammenlikne med Cro Magnons? Hadde de evnen til å tenke abstrakt? Hadde de i det hele tatt et språk?

Spørsmålet har vært diskutert fram og tilbake i 100 år, og om ingen er helt enige i detaljene, synes de fleste å kunne enes om at Homo neandertalensis nok ikke var riktig så finkulturelle som de senere så suksessfulle H. sapiens.

Innimellom har det imidlertid dukket opp enkelte funn som tyder på at saken kanskje ikke er så rett fram som man skulle tro.

Funn av pollen og planterester rundt neandetalergraver har fått enkelte til å slutte at de hadde gravleggingsritualer og kanskje også en forestilling om et liv etter døden. Mer kyniske tolkninger konkluderer med at blomstene har havnet ved graven ved en tilfeldighet - eller kanskje de er plassert der for å maskere den ekle råtne lukta?

På den annen side; hvem vet hvorfor våre forfedre begynte å dekorere sine graver med blomster? Vi vet bare hvordan vi tolker dem idag.

Et annet eksempel er halskjedene og smykkene fra den såkalte Châtelperronian-kulturen. Dette er i stor grad bein og tenner som det er boret hull i - åpenbart laget som pynt.

Noen forskere har valgt å tolke Châtelperronian som en slags fortidig kargokult, av den typen vi kjenner fra moderne tid, der folk i primitive kulturer lager strå- og bambuskopier av fly og lignende. Ideen er at neandertalerne så Cro Magnon med sine smykker, og etterlignet det de så - uten å forstå smykkenes dypere betydning.

Nok en gang: Hvordan sprer egentlig kultur seg? Er i så fall all kultur du ikke oppfinner fra bunnen av selv, egentlig bare en kargokult?

Disse og en rekke andre liknende spørsmål står ubesvart. Masken fra Loire kan vippe vektstanga mer i retning av en anerkjennelse av neandertalerkulturen som noe med stor verdi i seg selv - og kanskje gi disse nå utdøde menneskene en form for oppreisning?

Neandertalerne er borte i dag. Hvordan og hvorfor, kan du lese mer om i denne artikkelen.