Egypt er hjemland for pyramider som i årtusener har fungert som gravsted for døde faraoer.

De eldste pyramidene ble bygget i den egyptiske byen Giza for omkring 4.500 år siden, under det som kalles Det gamle riket. Med tiden har pyramidene flere ganger blitt forlatt, slik at de har blitt dekket av sand, og det overrasker Sevgi, en av videnskab.dk sine lesere.

«Hvorfor mistet man etter hvert interessen for pyramidene, og hvor lenge lå de begravet i sand før de ble gravd ut?»

De interessante spørsmålene har vi stilt Kim Ryholt, professor i egyptologi ved Københavns Universitet.

Dødskulter ved pyramidene

Pyramidene er ikke bare graver, men også tilholdssted for en dødskult.

– Dødskulten har hatt templer eller kapeller der prester utførte ritualer og ofringer som skulle sørge for at den avdøde faraoen eller dronningen fikk det de trengte og ikke ble glemt, forteller Kim Ryholt.

– Det kunne nemlig føre til en død i det hinsidige, den endelige døden, og det var noe de gamle egypterne fryktet, utdyper han.

Likevel ble pyramidene forlatt. Det har vært særlig tre årsaker til det, forteller Ryholt.

Pyramidene forlates

Ryholt tar oss med tilbake til slutten av Det gamle riket for omtrent 4.200 år siden. Det var da de første store pyramidene ble bygget.

– Egypt havner i kriser, som alle andre samfunn. På dette tidspunktet er kongemakten veldig svekket, og landet blir splittet og styrt av ulike fyrster, forteller Ryholt.

– Da står dødskultene uten ressurser til å bli boende og foreta ritualer og ofringer. Det er første gang pyramidene blir forlatt og dekkes av sand, forklarer han.

Ny storhetstid vekker dødskultene

I noen hundre år er mumiene og pyramidene forlatt. Noen av pyramidene blir plyndret. Men så skjer det noe.

Maktkampene avtar, og situasjonen blir mer stabil under det som kalles Mellomriket.

– Kongene begynner å bygge pyramider igjen, noen av de gamle pyramidene blir ryddet og kulten blir gjenopptatt, sier Ryholt.

Dødskultene, ledet av prester, har igjen gunstige forhold.

– Men så skjer det samme én gang til, sier Ryholt.

– Kongemakten blir svekket, det oppstår borgerkrig, og ulike fyrster overtar makten rundt omkring i landet, utdyper han.

Og igjen går pyramidene i glemmeboken.

Historisk person gjenåpner pyramidene

Først etter 150 år får pyramidene og mumiene igjen oppmerksomhet. I år 1550 f.Kr. blir Egypt igjen en stormakt, nå under det som kalles Det nye riket.

– Ofte vet vi ikke hvem som har gjenåpnet og restaurert pyramidene på de ulike tidspunktene, men i dette tilfellet vet vi faktisk hvem som ga ordre om det, forteller Ryholt.

Han het Khamwaset, og i tillegg til å være yppersteprest i Memphis var han sønn til en av de mest berømte kongene i Det nye riket, nemlig Ramses den andre.

– Av en eller annen grunn var han veldig interessert i fortidens konger, kanskje fordi han var prins selv, gjetter Ryholt.

– Han hadde adgang til enorme ressurser og sørget for at en del av pyramidene ble gravd fram. Det vet vi fordi flere monumentale innskrifter forteller om det, forteller han.

På det tidspunktet vekkes noen av dødskultene igjen til live. Men etter utallige plyndringer velger kongene i det tidlige Nye riket andre typer gravsteder fordi at pyramidene er så lett å oppdage selv om de er dekket av sand.

Kongenes dal

De nye faraoene blir begravet i Kongenes dal, overfor den egyptiske byen som i dag kalles Luxor.

– Her bygger de graver i fjellet, og templene med dødskulten blir oppført noen kilometer utenfor dalen, slik at det er hemmelig hvor gravene ligger, forklarer Ryholt.

Når Det nye riket faller rundt 1170 f.Kr., forsvinner nesten all interesse for pyramidene og minnet om de gamle faraoene.

– Når vi kommer fram til den berømte Kleopatra, er det bare noen få dødskulter igjen, for eksempel ved de store pyramidene i Giza. Stort sett alle de andre gravene er forlatt, og de blir først gravd fram i nyere tid, sier Ryholt.

Fortsatt pyramider under sanden

Etter hvert blir Egypt først kristent og senere muslimsk og folk så ingen grunn til å bruke ressurser på fortidens herskere.

– Det er først for 150 år siden vi virkelig begynte å grave fram og undersøke pyramidene vitenskapelig, forteller Ryholt.

– Alle de store pyramidene er gravd ut, men vi finner noen ganger noen små. Det har nok skjedd omkring ti ganger i løpet av de 30 årene, avslutter han.

© Videnskab.dk. Oversatt av Lars Nygaard for forskning.no. Les originalsaken på videnskab.dk her.