For oldtidens egyptere vekket navnet Hyksos skrekk og gru.

Dynastiene som fulgte forsøkte å hviske deres minne fra historien. 1200 år senere fortalte historikeren Manatho om da folkeslaget brant ned byer, jevnet templer med jorden og fikk egyptere massakrert og trellbundet.

Først med det egyptiske Tebens vekst i sør, og påfølgende blodige kriger, ble inntrengerne angivelig drevet tilbake til Levanten, og faraotidens Egypt nådde sin storhetstid.

En dramatisk historie, men antageligvis ikke helt riktig. I dag anser forskere denne beskrivelsen av Hyksos-folket som propaganda, et forsøk på å forene og legitimere Teben-faraoenes regime.

Men selv om denne tradisjonelle forklaringen lenge har blitt sett bort fra, var en stor del av Egypt i lang tid styrt av et fremmed dynasti. Og det fortsatt usikkert nøyaktig hvordan dette skjedde.

Nå har forskerne bak en ny studie analysert Hyksos-elitens opphav, og funnet tegn på at Nildeltaet var et flerkulturelt sentrum lenge før dynastiet satte seg på faraoenes trone.

Fortellende tenner

Studien, som er publisert i Plos One, har undersøkt tannemaljen til 74 skjeletter fra det som en gang var Hyksos-faraoenes mektige hovedstad Avaris, men som i dag er redusert til funnstedet Tell el-Dab’a.

Det er her arkeologer tidligere har avdekket arkitektur og gravobjekter som pekte på at Hyksos-dynastiet hadde opphav østenfor Egypt.

Forskerne så på forekomster av strontium-isotoper i de eldgamle innbyggernes tenner. Strontium er et grunnstoff som tas opp i kroppen vår fra nærmiljøet på samme måte som kalsium, og mesteparten ender opp låst fast i skjelettet vårt.

Ved å sammenligne dette med hvordan de miljømessige isotop-sporene ser ut i Egypt og andre steder, kunne forskerne forsøksvis begynne å granske byborgernes geografiske opphav.

Flerkulturelt rike

På denne måten oppdaget de at en stor del av befolkningen i Avaris ikke var født ved Nilens bredder, men heller hadde innvandret fra ulike steder. Dette mønstret gjaldt både tiden før, og samtidig med, Hyksos-dynastiet.

Dette mener forskerne ikke stemmer med tanken om dynastiet ramlet inn som samlet flokk fra et fjernt rike, men heller tyder på at denne delen av Nil-deltaet var et flerkulturelt knutepunkt i århundrer.

Til slutt endte én fremmed elite – hyksosene – med makten, etter flere generasjoners opphold i Egypt.

Forskerne tror derfor at hyksosene ikke hadde noe enhetlig opphav, men heller var en sammensmelting av flere vestasiatiske folk fra ulike steder, som sammen kom til å ende opp med makten.

Kvinnelig innvandring

– Arkeologisk kjemi, nærmere bestemte isotopiske analyser, viser oss førstegenerasjons migrasjon i en tid med store kulturelle forandringer i oldtidens Egypt, sier Chris Stantis i en pressemelding.

Hun er bioarkeolog ved Bournemouth University og studiens hovedforfatter.

– I stedet for de gamle teoriene om invasjon, merker vi flere folk – særlig kvinner – som innvandrer til Egypt før Hyksos-styret, noe som tyder på at økonomiske og kulturelle forandringer ledet til fremmed styre, i stedet for vold.

Forskerne mener at gravplassene de undersøkte er representative for byens eliter, og i disse plassene oppdaget de at det hovedsakelig var kvinner som innvandret til byen.

Dette mener forskerne kan ha en sammenheng med forsøk på å smi allianser med fremmede folkeslag bortenfor Nilen. Til sammenligning er det få tegn på at egyptiske kvinner giftet seg inn i utenlandske eliter.

Siden kjønnsbalansen lener seg betydelig mot kvinner, mener forskerne det ikke tyder på hverken invasjon av fremmede krigere, eller innvandring av hele familier.

Dette er den første studien som bruker arkeologisk kjemi for å undersøke opphavet til Hyksos-herskerne, men forskerne understreker at ytterligere undersøkelser er nødvendig for å kartlegge nøyaktig hvor hyksosene kom fra.

Referanse:

Stantis, C. m.fl: Who were the Hyksos? Challenging traditional narratives using strontium isotope (87Sr/86Sr) analysis of human remains from ancient Egypt. Plos One (2020)