Brunrotta Rattus norvegicus til venstre har lyktes med å spre seg til hele jorda, unntatt Antarktis og noen øyer utenfor New Zealand. Men svartrotta Rattus rattus til høyre holder stand i varmere strøk.
Brunrotta Rattus norvegicus til venstre har lyktes med å spre seg til hele jorda, unntatt Antarktis og noen øyer utenfor New Zealand. Men svartrotta Rattus rattus til høyre holder stand i varmere strøk.

Derfor har Rattus norvegicus overtatt Europa

Svartrotta spredte seg over Europa i to bølger, først i romertiden og så i middelalderen. Men i dag har den måttet overlate verdensdelen vår til «den norske» brunrotta.

Forskere fra over 20 land i Europa har nå gått sammen om å finne arkeologiske rester etter svartrotta, som på latin heter Rattus rattus. Skjelettene med DNA-spor går helt tilbake til romertiden for to tusen år siden og fram til 1700-tallet.

Sånn kan forskerne med stor sikkerhet si at svartrotta koloniserte Europa i to omganger.

Romertiden og middelalderen

Gjennom å DNA-analysere rottekadavre fra mer enn to tusen år bakover i tid, så ser forskerne hvordan Rattus rattus spredte seg utover i Europa sammen med mennesker.

Svartrotta, også kjent som skipsrotte, er nemlig veldig glad i å reise.

Første gangen Rattus rattus dro på tur rundt i vår verdensdel, var under Romerrikets vekst. Da kom den fra sted i Asia – kanskje Mongolia eller det nordlige Kina.

Andre gangen var i middelalderen. Da var den med på å spre svartedauden.

Har fått bevis for to koloniseringer

– Vi har lenge visst at rotter sprer seg sammen med mennesker, og vi mistenkte at Romerrikets ekspansjon kunne ha vært en slik begivenhet, sier forsker David Orton ved Universitetet i York i Storbritannia.

Slik kan svartrotta også ha kommet til Nord-Europa og Norge.

Forskerne er selv overrasket over i hvilken grad teorien deres nå viser seg å stemme. Orton kaller forskergruppens funn oppsiktsvekkende.

Alle rottebein fra romertiden – helt fra England i nordvest til Serbia i sørøst – viser seg å stamme fra individer som genetisk er nesten helt lik hverandre.

Det forteller oss at det handler om en enkelt og svært omfattende spredning av svartrotta.

I vikingtida fantes svartrotta i flere byer i Norden. Her en modell av den svenske vikingbyen Birka, hvor det er funnet spor etter den.
I vikingtida fantes svartrotta i flere byer i Norden. Her en modell av den svenske vikingbyen Birka, hvor det er funnet spor etter den.

Den justinianske pesten

Da Romerriket falt sammen og Europa opplevde tilbakegang, så gikk det også tilbake med Rattus rattus.

Det er fortsatt uklart om svartrotta da forsvant helt fra nord og vest i Europa. Midt på 500-tallet ble Sør-Europa rammet av Den justinianske pesten. Var det mangelen på rotter som gjorde at denne pesten muligens ikke spredte seg så langt nord som til Norge?

– Da svartrotta kom tilbake i middelalderen, så ser vi av DNA-sporene at det genetisk sett er et helt annet dyr som dukker opp, sier Orton i en pressemelding fra universitetet.

Men igjen så viser forskernes skjelletrester og DNA fra helt ulike steder som England, Finland og Ungarn, at det genetisk er det samme dyret som sprer seg til alle disse stedene i Europa.

Forskerne kunne ikke ha ønsket seg noe bedre bevis for antakelsen om at svartrotta koloniserte Europa i to store bølger.

På 1700-tallet møtte svartrotta tøff konkurranse. Svartrottta er også kjent som skipsrotte.
På 1700-tallet møtte svartrotta tøff konkurranse. Svartrottta er også kjent som skipsrotte.

«The Norwegian» kommer

Men så skjer det noe på 1700-tallet. Da dukker det opp et dyr engelskmennene i dag bare kaller «The Norwegian».

Andre navn på nykommeren brunrotta er kloakkrotte, Paris-rotte, vanlig rotte – eller ganske enkelt norsk rotte.

Men hvorfor den brune rotta som presset svartrotta ut av Europa fra 1700-tallet og framover, ble så nær knyttet til Norge, er en mer usikker historie.

Det som er helt sikkert, er at Rattus norvegicus ikke stammer fra Norge.

En mulig forklaring på navnet kan finnes hos den britiske naturforskeren John Berkenhurt. I en bok utgitt i 1769 forteller han at brunrotta kom fra Norge til England om bord på et skip med tømmer i året 1728.

Forfatteren Charles Dickens skulle senere påpeke at Berkenhurt antakelig tok feil. Dickens mener at naturforskeren kan ha blandet brunrotta med et lite rottelignende dyr som lever i Norge og som kalles lemmen.

Senere har naturforskere kommet til at Rattus norvegicus trolig har opphav i Mongolia eller det nordlige Kina.

Brunrotta er en hardhaus.
Brunrotta er en hardhaus.

Nordmannen stortrives i kloakker

Brunrotta viste seg å bli like knyttet til mennesker som svartrotta hadde vært.

I dag bor Rattus norvegicus på de fleste steder i verden hvor det bor mennesker.

Rattus norvegicus er større og mer aggressiv enn Rattus rattus. Den er i tillegg mindre kritisk til føden. Han tåler også bedre ekstreme værforhold og liker seg spesielt godt på fuktige steder. Kloakker i byer og tettsteder er et ypperlig bomiljø for brunrotta.

Den internasjonale forskergruppen, som er blitt ledet av britiske og tyske forskere, mener at studien deres klart viser oss hvordan spredningen av et lite pattedyr kan knyttes til mennesker og til historiske og økonomiske hendelser.

Forskeren Alex Jamieson ved Universitetet i Oxford poengterer hvor fascinerende svartrottas historie i Europa er. Denne historien kan ha havnet i skyggen av brunrottas triumfferd gjennom kloakkene.

Lengst ute i øygruppen Hebridene utenfor Skottland ligger den ubebodde øya Shiant. Den kan ha vært svartrottas aller siste skanse i Storbritannia. I dag er <span class="italic" data-lab-italic_desktop="italic">Rattus rattus</span> utryddet også her.
Lengst ute i øygruppen Hebridene utenfor Skottland ligger den ubebodde øya Shiant. Den kan ha vært svartrottas aller siste skanse i Storbritannia. I dag er Rattus rattus utryddet også her.

Utryddet i Norge

I dag regnes svartrotta Rattus rattus som utryddet i Norge, uten at verken dyrevernere eller andre gjør noe stort poeng ut av det.

Etter at den måtte vike plassen for brunrotta både i kjøligere og mer tempererte deler av verden, så har svartrotta konsentrert seg om varmere deler av jorda.

I dag trives den i India. Kanskje var det også her at den en gang i tiden hadde sitt opphav.

Svartrotta hygger seg ekstra om den finner veien inn i kornlagre og andre steder hvor mennesker oppbevarer mat. Den er i tillegg en fantastisk god klatrer. I varmere deler av verden bygger svartrotta ofte reder oppe i palmer og trær. Den trives også godt langt oppe i høye hus.

------

Denne saken kan du også lese på engelsk på sciencenorway.no

Referanser:

He Yu mfl.: Palaeogenomic analysis of black rat (Rattus rattus) reveals multiple European introductions associated with human economic history. Nature Communications, 2022.

New research reveals how the black rat colonised Europe in the Roman and Medieval periods. Pressemelding fra University of York/Eurekalert, 3. mai 2022.

Brown rat og Black rat. Engelsk wikipedia.

Vi vil gjerne høre fra deg!

TA KONTAKT HER
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? Eller tips om noe vi bør skrive om?

Powered by Labrador CMS