En mer enn 1600 år gammel jødisk innskrift er funnet på en marmorplate i Portugal. Dette er det eldste funnet som viser jødisk tilstedeværelse i området.
Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
Funnet skriver seg fra romertida. Det skal være det eldste kjente arkeologiske funnet som viser jødisk tilstedeværelse på Den iberiske halvøya, halvøya som omfatter dagens Portugal og Spania.
Marmorplaten som måler 40 ganger 60 centimeter har en hebraisk innskrift som tolkes som navnet Yehiel.
Den har antagelig vært brukt i forbindelse med en grav. Takket være andre gjenstander funnet i nærheten er platen datert til å være fra år 390 eller tidligere.
Algarve
Arkeologer fra det tyske University of Jena gjorde det nye funnet under utgraving av en romersk villa i Silves, ikke langt fra den populære feriekysten Algarve, lengst sør i Portugal.
Tidligere har det eldste arkeologiske jødiske funnet fra Portugal og Spania vært en innskrift på latin med bilde av en sjuarmet lysestake, datert til år 482.
Villaen der det nye funnet ble gjort har vært gjenstand for møysommelige utgravinger i tre år. Den lå landlig i et jordbruksområde.
Utgravingene er et ledd i forskernes ønske om å lære mer om hvordan livet i romertidens Portugal artet seg i innlandet, etter at mye innsats er brukt til å kartlegge kystregionene.
Jødisk navn
Det jødiske navnet Yehiel er nevnt allerede i bibelen, går det fram av en pressemelding fra det tyske universitetet. Videre utgravinger på funnstedet i sommer kan gi flere svar på historien bak innskriften.
Det skal aldri før ha vært gjort tilsvarende funn i en romersk villa. Jøder brukte normalt latinske innskrifter, og hebraisk kom først for alvor tilbake i bruk etter svekkelsen av keisermakten fra 500- og 600-tallet av, går det fram av pressemeldingen.
Man har tenkt seg at jødene i Portugal først og fremst holdt til i byer, og ikke på landsbygda der det nye funnet er gjort.
Betydelig innslag
Jødisk tilstedeværelse har antagelig vært betydelig i de første århundrene av vår tidsregning, tror forskerne.
- Under kirkemøtet i Elvira omkring år 300 ble det utstedt regler for opptreden mellom jøder og kristne.
- Det indikerer at det på den tiden må ha vært et relativt stort antall jøder på Den iberiske halvøya allerede, sier utgravingsleder Dennis Graen fra University of Jena.
Arkeologiske spor av dette har imidlertid manglet.
Annonse
Fordrevet
Jøder holdt også til i Portugal under muslimsk styre. I middelalderen fantes det et jødisk samfunn ikke langt fra utgravingsstedet.
De ble imidlertid kastet ut fra det kristne Portugal i 1497, på samme måte som fra Spania fem år tidligere.
Alternativet til å reise var å omvende seg til kristendommen eller bli utsatt for inkvisisjonen.
En stor del av jødene som måtte reise fra Den iberiske halvøya fikk tilhold i det religiøst mer tolerante ottomanske riket. Mange av dem endte opp i Thessaloníki i dagens Hellas.