Ved begynnelsen av vår tidsregning hadde gladiatorkampene utviklet seg til en slags kampsport. Denne nye og kontroversielle teorien baserer seg på romerske kunstgjenstander og middelalderbøker om kamp.
Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
"Russel Crowe spilte Maximus i filmen Gladiator. Var det bare en lek? (Foto: Universal Studios"
Det er arkeologen Steve Tuck fra University of Miami som har fremsatt denne teorien.
- For å underholde publikum viste gladiatorene sine kunnskaper og evner i kamp, men de slåss ikke for livet, sier Tuck.
- Gladiatorkampene blir forbundet med blod og det å drepe hverandre, men jeg tror heller det var en tilskuerorientert og underholdende kampsport, sier Tuck.
Undersøkte gamle avbildninger
Dette bryter jo radikalt med hvordan vi vanligvis ser på gladiatorkamper, så hvordan har Tuck kommet frem til denne konklusjonen?
Gladiatorkamper pryder alt fra billige lamper til store veggmalerier fra romertiden. Tuck så nærmere på avbildninger hvor det bare var to gladiatorer, og så bort fra massescenene.
Han gikk grundigere inn på 158 slike avbildninger fra romertiden som viste et par med gladiatorer.
Kamphåndbøker fra senere tid
For å forstå bildene bedre, gikk han til håndbøker om kamp og kampsport fra middelalderen og renessansen. Her fant han instruksjoner for alt fra bryting til sverdkamp.
Tuck hevder at parallellen til gladiatorkamper er åpenbar. I begge tilfeller er det profesjonelle som benyttet lignende våpen og rustninger.
- Disse bøkene er utrolig viktige, fordi de viser sekvenser med bevegelser, og de har beskrivelser av det som skjer i tillegg, sier Tuck.
Gladiatorkampens tre faser
- Ut fra håndbøkene og avbildningene er det tre kritiske faser i en gladiatorkamp, sier Tuck.
- Det er den første kontakten, hvor gladiatorene fullt bevæpnet går mot hverandre får å få inn et angrep. Den andre fasen er når en er såret og forsøker å komme seg vekk fra sin motstander. I den tredje fasen slipper gladiatorene sine skjold. De er tilsynelatende uskadd. Deretter går de i nærkamp med hverandre.
Avgjorde kampen uten våpen?
Tuck sier at det i kamphåndbøkene var vanlig å avgjøre en kamp ved å slippe våpen og skjold, for deretter å gå i nærkamp uten våpen. Uten at man nødvendigvis tok livet av motstanderen.
Skal man dømme etter de romerske avbildningene, var det slik det skjedde i gladiatorkampene også, sier Tuck.
Det er ikke alle som tolker det slik. En ekspert, som av en eller annen grunn ønsker å være anonym, sier til New Scientist at disse sluttscenene hvor gladiatorene tar armene rundt hverandre like gjerne kan være et slags ritual før taperen blir ekspedert.
Annonse
Nytt materiale
Tuck svarer at disse kamphåndbøkene, som først er blitt oversatt de aller siste fem årene, gir oss nye og viktige innsikter.
- Hvordan havnet gladiatorene på bakken, og hvorfor er de så ofte vist uten skjold, spør Tuck.
Gladiatorer for dyre til å dø hele tiden
Han sier det er litterære referanser som beskriver at gladiatorer ble trent til å overgi seg uten blod.
Dessuten; i det andre århundre var gladiatorer svært dyre. Det vil si at skader og død ga svært store og tilsynelatende litt unødvendige utgifter. Gjenbruk var billigere.
