Frankrike har ikke alltid vært vinlandet. Øl har antagelig tradisjoner mye lenger tilbake i tid.

Franske arkeologer har nå funnet spor av brygging av øl i jernalderbyen Roquepertuse ved Middelhavet.

Roquepertuse er et arkeologisk funnsted som en gang var en befestet by i en åsside. Her er det funnet byggkorn som tyder på øllaging.

Lagde malt

Øl lages av malt, som er korn som har begynt å spire og deretter tørkes.

Forkullede byggkorn fra et av husene i jernalderbyen er analysert og forskerne fastslår at dette er korn som hadde begynt å spire. De mener at kornet har vært bløtet i vann og deretter spredd ut på gulvet under spireprosessen.

Spiringen stoppes med tørking.

Det at kornene ble funnet inne i et bolighus tyder på at ølbrygging var noe som skjedde hjemme og ikke i et spesialisert bryggeri.

Tørkeovn

Samme hus hadde rester av en type ovn som kan ha vært brukt til tørking av kornet. Disse hadde en sinnrik konstruksjon som gjorde at korn kunne lufttørkes ved passe temperatur.

Etter tørking ble maltet antagelig brukt som utgangspunkt for brygging av øl.

Hva som skjedde med akkurat de kornene arkeologene har funnet vet man ikke. Prosessen kan ha blitt avbrutt av en brann eller ved at noen har vært uheldig og svidd kornet.

Det kan finnes andre forklaringer på produksjon av malt enn ølbrygging. Malt kan også spises som det er, eller brukes til å bake brød. Det helt klart mest vanlige er imidlertid at det brukes til alkoholholdige drikkevarer, skriver forskerne i en artikkel i tidsskriftet Human Ecology.

Øl har antagelig vært brygget svært lang tilbake tid i jordbrukssamfunn. Fra romerske skriftlige kilder vet at man folkene som holdt til nordlige og vestlige deler av Europa, drakk øl.

Gresk vin

Forskerne antar at folk i Roquepertuse drakk både øl og vin.

I det femte århundre før vår tidsregning var nemlig allerede vindrikkende grekerne på plass med kolonier langs kysten av Middelhavet og påvirket drikkevanene hos de innfødte.

Roquepertuse lå ikke langt unna den greske kolonien Massalia, dagens Marseille. Derfra kom vin. Vinkrukker og gresk keramikk tyder på utstrakt handel med grekerne.

I jernalderbyen er det også funnet vindruer, noe som kan tolkes som spor av lokal vinproduksjon.

Mangel på eldre arkeologiske funn tyder på at vindyrking kom da fønikere og grekere øst i Middelhavet ekspanderte vestover. Det er imidlertid også mulig at det fantes en tradisjon for små-skala vinproduksjon før dette, mener de franske forskerne.

I jernalderbyen har arkeologene også funnet frø av belgfrukter, hvete, hirse og hasselnøtter. Bygg var imidlertid den nytteveksten det ble funnet flest spor etter.

Referanse:

Laurent Bouby, Philippe Boissinot og Philippe Marinval: ”Never Mind the Bottle. Archaeobotanical Evidence of Beer-brewing in Mediterranean France and the Consumption of Alcoholic Beverages During the 5th Century BC,” Human Ecology 25. mai 2011. Se sammendrag.