Da svenske forskere fra Lunds universitet begynte å undersøke mumien til biskop Winstrups kropp i 2013, ble de overrasket.

– Han så jo nesten ut som han sov, forteller museumsdirektør Per Karsten ved Historiska museet i Lund i denne saken på forskning.

Biskopen hadde fortsatt hår og skjegg intakt, han var kledd i vakre silkeklær og lå på en madrass av blomster og gress.

Forskerne kunne konstatere at mumien hans var en av de best bevarte menneskekroppene fra 1600-tallet.

Men da de undersøkte kroppen nærmere, dukket det opp noe enda mer bemerkelsesverdig - og hjerteskjærende.

To små ben

Røntgenundersøkelser viste at det var snakk om to små ben. Var det et lite dyr, kanskje en rotte?

Ved nærmere undersøkelser kunne de se noe som lignet kragebein – dette var et menneskelig foster.

Inne i kisten lå altså et menneskelig foster, pakket inn i et stykke linstoff. Lengden på lårbeinet avslørte at det var fem til seks måneder gammelt, og dødfødt.

Funnet reiste dermed en rekke spørsmål. Hva gjorde et foster i biskopens kiste? Og hvorfor lå akkurat dette fosteret der?

Hvem var biskop Winstrup?

Biskop Peder Winstrup døde i 1679 og var ifølge denne saken på forskning.no en 1600-talls arbeidsnarkoman.

Han var professor i fysikk og filosofi, forfatter, poet, papirprodusent, boktrykker og turistguide, for å nevne noe.

I tillegg var han en av grunnleggerne av universitetet i Lund.

Svært interessant som død

Grunnen til at Winstrups grav er så interessant for forskere, er at han er så godt bevart. Dette har reist mange spørsmål som forskere og arkeologer ønsker svar på.

Hvorfor døde han? Hvorfor var levningene i så god forfatning?

I tillegg til at hår og skjegg var intakt, lå han også på en madrass av ulike vekster: 37 ulike plantearter fra 1600-tallets hage, 51 arter av insekter og edderkopper, en rekke ulike bakterier og parasitter.

Deretter dukket altså det lille skjelettet opp, et foster, gjemt under biskopens føtter.

Vanlig med foster i kister også i Norge

– Det var ikke uvanlig at små barn ble plassert i kister sammen med voksne. Fosteret kan ha blitt plassert i kisten en tid etter at han døde, da den sto i Winstrup gravkammer i Lund domkirke, sier Torbjörn Ahlström, professor ved Lunds universitet i en pressemelding.

Han er en av forskerne bak den nye vitenskapelige studien om fosteret.

Dette var en praksis som også var vanlig i Norge helt frem til 1970-tallet. Et foster som var dødt, kunne plasseres i andres kister for å få ta del i kirkens seremonier. Det trengte ikke være noe slektskap mellom de to.

Mest sannsynlig sønnesønnen

Fosteret i biskopens kiste var en gutt. Og forholdet til biskopen var av såkalt andre grad. Det vil si at de delte cirka 25 prosent av genene.

Undersøkelsene fikk treff på Y-kromosomet, noe som betyr at slektskapet lå hos faren til fosteret.

Det var flere familierelasjoner mellom Winstrup og fosteret som kunne vært sannsynlige: Han kunne vært onkel, bestefar, halvsøsken eller tremenning.

Grunnen til at forskerne har kommet fram til at det mest sannsynlig er barnebarnet, er ting de allerede visste om Winstrup-familien. Derfor kunne de utelukke en rekke av de andre forholdene.

Til slutt landet de på at det var sønnen til biskopen, Peder Pedersen Winstrup, som var mellomleddet.

– Kanskje det er et familiedrama vi ser konturene av her, uttaler en av forskerne i pressemeldingen.

En symbolsk handling

Peder Pedersen Winstrup fulgte ikke i farens fotspor, som hadde studert teologi. Han interesserte seg heller for bygging av festninger, den såkalte befestningskunsten.

Peder mistet farens eiendom i Lundagård og levde sannsynligvis på almisser fra slektninger den siste delen av livet.

Med Peder Pedersen Winstrups død, ble den mannlige slektslinjen i adelsfamilien Winstrup avsluttet.

Å plassere det avdøde fosteret i biskopens kiste kan ha vært en sterk symbolsk handling: Han hadde en sønn, om enn dødfødt.

Referanse:

Maja Krzewińska m.fl: Related in death? A curious case of a foetus hidden in bishop Peder Winstrup’s coffin in Lund, Sweden. Journal of Archaeological Science: Reports. April 2021.