Å smiske for sjefen er bra for helsa

Ny undersøkelse viser at det er bra for helsa å smiske for sjefen, fordi man ikke føler seg oversett. Professor mener smisking er å være vennlig.

Det er hardt for helsen hvis man blir mobbet på arbeidsplassen. Men da kan det hjelpe å smiske for sjefen. Det viser kinesisk forskning. (Foto: Colourbox)
Det er hardt for helsen hvis man blir mobbet på arbeidsplassen. Men da kan det hjelpe å smiske for sjefen. Det viser kinesisk forskning. (Foto: Colourbox)

Medarbeidere som smisker for ledelsen, kommer ikke bare raskere opp karrierestigen, de har også bedre helse.

Det konkluderer kinesiske forskere på bakgrunn av en ny, stor undersøkelse av sammenhengen mellom psykisk arbeidsmiljø og innsmigrende atferd.

Forskerne har brukt en tidligere undersøkelse av 262 medarbeidere i en bedrift hvor 66 prosent følte seg systematisk ignorert av kolleger og 29 prosent følte at andre bevisst forlot et rom de kom inn i.

Følelsen av utstøtelse blir regnet for å være en av de verste formene for mobbing i arbeidslivet.

Den enkelte medarbeideren er hjelpeløs når en samtale plutselig forstummer i samme øyeblikk vedkommende kommer inn i rommet. Derfor risikerer medarbeideren ofte å bli klassifisert som hysterisk og vanskelig av kollegene.

Anerkjennelse er viktig

I den nye undersøkelsen hadde forskerne særlig fokus på om følelsen av utstøting ble redusert hvis man smisket for sjefen.

Forskerne observerte 215 medarbeidere fra den kinesiske olje- og gassindustrien.

– Dataene våre bekrefter at følelsen av å bli holdt utenfor skader den psykiske helsen, sier Ho Kwong Kwan, som står bak undersøkelsen, som er publisert i Journal of Management Studies.

– Men vi fant også at innsmigrende atferd nøytraliserte forholdet mellom følelsen av utstøting og psykisk helse når det var medarbeidere som var flinke til å innsmigre seg hos sjefen, sier Ho.

Arbeidsmarkedsforsker ved RUC, Henrik Lambrecht Lund, har sett undersøkelsen, og mener at konklusjonene er temmelig logiske, selv om han ikke har tenkt på det tidligere.

– Det viktige er å få en eller annen form for anerkjennelse, og om den kommer i fellesskapet med kolleger eller i form av sjefens påskjønnelse, er nok mindre viktig, sier han.

Smisking er å være vennlig

Men for ikke-smiskende medarbeidere som har observert på nært hold hvordan kolleger kan skifte fra det apatiske og avvisende til plutselig å arbeide dynamisk og smilende når en sjef nærmer seg, kan det virke underlig at sjefer ikke kan gjennomskue smisking.

Men professor Bøje Larsen, som er spesialist i ledelse og arbeidsmotivasjon ved Copenhagen Business School, CBS, mener at det er lett å misforstå smisking.

– Man kan starte med å ikke kalle det smisking, men å være hyggelig og vennlig. Det handler om å forsøke å finne noe positivt i det folk sier og gi dem rett. Det lærer vi ledere å gjøre, sier Larsen.

Han henviser til boken «What do you say after you say hello» av den kanadiske psykiateren Eric Berne, som handler om hva som gjør vinnere til vinnere og tapere til tapere.

– Boken forteller at enhver interaksjon starter med utveksling av ritualer. Som gjest komplimenterer man bildene på veggen i stedet for å si sannheten. Det vesentlige er å bygge opp en relasjon hvor man kan si noe autentisk. I forholdet til en sjef skal man selvfølgelig ikke bare snakke ham etter munnen, men før man uttrykker sin egen mening, skal man ha utvist en grunnleggende respekt for sjefens mening, sier Larsen.

Hvis man kommer til å kritisere eller overtrumfe sjefens mening for tidlig, så er den beste strategien å søke tilbake til ritualene og si ting som, «men for øvrig hadde du et godt poeng» eller lignende.

___________________

© videnskab.dk. Oversatt av Lars Nygård for forskning.no

Referanser

Long-Zeng Wu et. al., Coping with Workplace Ostracism: The Roles of Ingratiation and Political Skill in Employee Psychological Distress, Journal of management studies, juni 2011 (sammendrag)

 

Powered by Labrador CMS