- Burde vært på plass for lengst

Store diagnosegrupper som muskel- og skjelettlidelser ligger likevel an til en etterlengtet satsing. Et eget forskningsprogram om arbeidsmiljø og helse kan bli en realitet.

(Illustrasjonsfoto: iStockphoto)
(Illustrasjonsfoto: iStockphoto)

Det vakte frustrasjon og skuffelse i fagmiljøer da en planlagt nasjonal satsing på nettopp muskel- og skjelettlidelser tidligere i år ble avlivet av Helse Vest.

Det skjedde før noe samarbeid hadde kommet på bena. Faglig uenighet og dårlig personkjemi i en planleggingsgruppe gjorde arbeidsforholdene for vanskelige.

Så foreslo foreningen Muskel Skjelett Tiåret at Forskningsrådet burde opprette et slikt program.

- Tiden er overmoden

Nå kan brikkene i en litt bredere satsing falle på plass; innen arbeidsmiljø og helse, sannsynligvis som et eget program i Forskningsrådets regi.

LO og NHO er innkalt av Arbeidsdepartementet til samtaler fredag denne uken om et slikt forskningsprogram.

- Tiden er overmoden for et eget forskningsprogram om arbeidsmiljø og helse. Det burde vært på plass for lengst, sier LO-sekretær Trine Lise Sundnes til forskning.no.

LO fremmet forslaget i et brev til arbeidsminister Hanne Bjurstrøm 25. mai i år.

Sykmelding og uføretrygding

Utredningsleder Øyvind Rongevær i Arbeidsmiljøavdelingen til LO i Norge mener det er naturlig at muskel- og skjelettlidelser og lettere psykiske lidelser vies en sentral plass i et forskningsprogram om arbeidsmiljø og helse.

I LOs brev til departementet påpekes det at et program kan “bidra til et bedre arbeidsliv, og til å redusere langtidssykmeldinger og uføretrygding.” Og at dette særlig vil gjelde slike store diagnosegrupper.

Muskel og skjelettlildelser er sammen med psykiske lidelser de hyppigste årsaker til sykmeldinger og uføretrygd i Norge.

- Vi skal ha et avklarende møte med Arbeidsdepartementet, med utgangspunkt i brevet vi sendte i mai. Så jeg regner med at vi skal diskutere vårt forslag om å opprette et eget forskningsprogram for arbeidsmiljø og helse, sier Rongevær.

- Svært kjærkomment

Forsker og avdelingsdirektør Stein Knardahl ved Statens arbeidsmiljøinstitutt (STAMI) mener et eget forskingsprogram for arbeid og helse i Forskningsrådets regi vil være svært kjærkomment.

Knardahl leder STAMI-prosjektet Den nye arbeidsplassen: Arbeid, helse og deltakelse i arbeidslivet som skal pågå fram til 2015.

Prosjektet har blant annet som mål å peke på og forklare arbeidsrelaterte forhold som spiller en rolle for helse, fravær, frafall og deltakelse i arbeidslivet.

Selv om det utføres noe forskning innen denne delen av feltet, er ikke Knardahl i tvil om at arbeidsmiljø og helse har vært for lavt prioritert, og trenger en satsing:

- Det bør sørges for at studier av årsaksfaktorer, mekanismer og effekter av tiltak innen arbeidsmedisin og arbeidspsykologi får tilstrekkelig støtte. Den beste måten å få dette til på, er nok å etablere et eget program, mener Knardahl.

- God samfunnsøkonomi

Regjeringen har varslet en stortingsmelding om arbeidsmiljø- og sikkerhetsområdet i 2011, der virkemidler og tiltak skal presenteres. Men LO er utålmodig, og vil helst ha et program på plass før den tid

- Behovet for økt kunnskap om hva som forårsaker skader, sykdom og uhelse i arbeidsmiljøet er stort. Og ikke minst hvordan man kan fjerne slike risikofaktorer på jobben.

- Vi vil sørge for å komme i en posisjon der risikoelementene i norsk arbeidsliv kan fjernes før sykdom og skade oppstår. Det ligger utvilsomt god samfunnsøkonomi i en slik satsing, sier LO-sekretær Trine Lise Sundnes.

LO-sekretær Trine Lise Sundnes. (Foto: Trond Isaksen)
LO-sekretær Trine Lise Sundnes. (Foto: Trond Isaksen)

Hun mener forskning på årsaker til sykefravær de senere år er blitt skviset ut i av stadig voksende helseprogrammer i regi av Forskningsrådet.

- Studier av såvel årsaker som mulige tiltak for å redusere framvær, sykdom og uhelse er blitt nedprioritert.

- Det lå en åpning i Sykefraværsprogrammet til Forskningsrådet, men her har det stort sett vært igangsatt studier som har sett på virkninger av sykdom og fravær, ikke på årsakene.

- Derfor trenger vi mye mer forskning på hvorfor folk blir syke av jobben, og mindre forskning på virkninger av fraværet, sier Sundnes.

Deler av felt nedprioriteres

STAMI-forsker Knardahl mener at Forskningsrådets programmer er blitt så store at deler av et felt nødvendigvis må bli nedprioritert.

- Nå man oppretter et stort program, vil det nærmest være umulig for dem som prioriterer å forstå alle områdene som skal dekkes. Den samfunnsvitenskapelige og samfunnsøkonomiske forskningen har fått prioritet innen studier av arbeid, helse, sykefravær og frafall.

Samtidig må programstyrene ha begrenset størrelse.

- Mangler personer med kompetanse om biologiske og psykologiske faktorer, blir ikke søknader med biologiske og/eller psykologiske tilnærminger støttet.

- Mangler kompetanse om muskel- og skjelettlidelser eller kjemiske eksponeringer, vil heller ikke gode søknader om disse feltene kunne få riktig behandling, mener Knardahl.

Norske prioriteringer

STAMI-forskerne understreker samtidig at han ser det som positivt at gode samfunnsøkonomiske miljøer får støtte til prosjekter.

- Det finnes ikke klare svar på hva man kan oppnå med et eget program for arbeid og helse. Men hittil har mye av fokuset i forskningen på sykefravær handlet om økonomiske aspekter.

Professor Stein Knardahl bryter ny grunn med sin undersøkelse ”Den nye arbeidsplassen”. Foto: HiO
Professor Stein Knardahl bryter ny grunn med sin undersøkelse ”Den nye arbeidsplassen”. Foto: HiO

- Dette skyldes delvis at det har vært mulig å gjøre registerforskning som synes å være god. Det er fint at gode samfunnsøkonmiske forskningsmiljøer får midler.

- Men når forskningsfronten på helseplager og arbeidsevne ute i verden fokuserer på biopsykososiale faktorer, burde vi nok prioritere å styrke slik forskning i Norge, sier Knardahl.

Et litt mindre program?

Utredningsleder Øyvind Rongevær sier at LO ser for seg et program for arbeidsmiljø og helse, som er mer i slekt med det som het Arbeid og Helse, som ble lagt ned for noen år siden.

- Noe av intensjonen ved sammenslåingen av dette og et annet program, var at forskning på årsaker til sykefravær skulle få plass. Men slik har det ikke gått.

- Vi mener dagens programmer ikke ivaretar denne delen av helsefeltet godt nok. Vi advarte mot at dette kunne skje, sier Rongevær.

Vurdere organiseringen av feltet

I tillegg til de positive signalene som ligger i et møte med Arbeidsdepartementet, omtaler departementet følgende i sin del av forslaget til statsbudsjett;

”Program for forskning om årsaker til sykefravær, uførhet og utstøting” – riktignok uten at det er bevilget noen penger til formålet.

Departementet skriver at ”i tidligere perioder har Norges forskningsråd og forskningsrådets forgjengere hatt en eller flere programaktiviteter på områdene arbeid og helse (…)”.

Men etter at programmet Arbeid og helse ble langt med i 2005, har det i praksis ikke pågått noen slike store satsinger.

(…) departementet mener det er behov for å vurdere nærmere hvordan dette forskningsfeltet bør organiseres og ivaretas innenfor Forskningsrådet, står det i budsjettforslaget, uten at det foreløpig er satt av noen penger.

- Vi kan ikke utelukke en oppstart av et forskningsprogram allerede i 2011, men jeg ønsker som sagt å ikke mene noe konkret om det før vi har hørt hva departementet ser for seg, mener Øyvind Rongevær.

Powered by Labrador CMS