Rundt 1500 avlegger doktorgrad hvert år, en tredejdel av dem ved UiO. Bildet viser en doktorkreering i Gamle Festsal ved UiO. (Foto: UiO/Francesco Saggio)
Mange arbeidsgivere mener doktorgrad er for mye utdanning
7 av 10 norske virksomheter mener at en doktorgrad er for høyt utdanningsnivå for dem, ifølge ny undersøkelse.
Artikkelen ble først publisert på Uniforum
Uniforum er en avis som utgis av Universitetet i Oslo. Avisen redigeres etter Redaktørplakaten og Vær Varsom-plakaten.
Hvordan ser arbeidslivet på doktorgradskandidater?
- 69 % har lite eller ikke behov for doktorgradsstudenter
- 22 % har i stor eller noen grad har behov doktorgrad
- For høyt utdanningsnivå er den hyppigste nevnte årsaken både i næringslivet, staten og kommunene.
- Det er ingen klar sammenheng med bedriftens størrelse.
- Det er relativt sett størst etterspørsel etter doktorgradskandidater i statlig sektor.
- «Faglig og forretningsmessig tjenesteyting» og «Kulturell virksomhet» er de som oppgir høyest behov for doktorgrad.
- Andelen som svarer «for høyt» utdanningsnivå med doktorgrad, er størst innenfor undervisning (79%).
(Kilde: NIFU-rapport nr. 38 2016)
– For svært mange norske virksomheter er en utdanning på mastergradsnivå tilpasset virksomhetens behov, mens bachlorgraden er for lav og doktorgraden for høy, sier Ingvild Reymert i NIFU.
Hun står bak undersøkelsen «Hvordan ser arbeidslivet på kandidater fra Universitetet i Oslo?». Forskerne har spurt bedrifter som allerede har ansatte med høyere utdanning hvordan de ser på behovet for å ansette nye med bachelor-, master- eller doktorgrad. 7 av 10 svarte at de ikke har behov for å ansette noen med så høy utdanning som en doktorgrad, i hovedsak fordi utdanningen er for lang.
– Staten bruker milliarder av kroner på å utdanne doktorgradsstudenter som skal ut i andre sektorer når de er ferdige, da burde de ha et mer aktivt forhold til hva disse skal gjøre etter endt utdanning, sier Sofie Høgestøl, som er leder i stipendiatorganisasjonen UiODoc.
Større behov for doktorgrad i staten
Reymert understreker at det likevel er behov for doktorgradsstudenter. I staten har 2 av 10 svart at de i stor grad har behov for doktorgrad. Det er også noe behov i det private næringsliv, men lite i kommunene.
Reymert trekker også fram at hvis man bare ser på de virksomhetene som har ansatt noen fra UiO allerede, så er det også større behov for PhD-kandidater.
Undersøkelsen viser også at utdanningsnivået er det viktigste i ansettelsesprosesser. Norskkunnskaper er også viktig for å få jobb, også for de med doktorgrad.
Det store behovet for utdanning gjelder særlig masterstudenter, og kandidatene får i stor grad en relevant jobb. Ifølge Reymert er arbeidsgiverne godt fornøyde med kunnskapen til dem de ansetter, og studentene er fornøyde med det de har lært.
Må bygge profil for arbeidslivet
Høsten 2015 var nesten 10 000 studenter i gang med en doktorgradsutdanning i Norge, 3000 av dem ved UiO.
– Før du begynner på en doktorgrad, må du tenke nøye gjennom hvorfor du tar den, hvor den bringer deg videre, er rådet fra Høgestøl.
Opp mot 80 prosent av de som fullfører doktorgraden, skal ikke fortsette i akademia. Derfor sier Høgestøl at stipendiatene må begynne tidlig med å tilegne seg ferdigheter som passer for en karriere utenfor akademia, på samme måte som masterstudenter anbefales å ta internships eller på andre måter å skaffe seg andre relevante erfaringer.
– Statssekretær Bjørn Haugstad sa på en debatt vi arrangerte at mange bedrifter ser ikke verdien av så høy utdanning, derfor har sektoren en jobb å gjøre med å opplyse næringslivet og det offentlige om fordelene med å ansette en med doktorgrad, mener Høgestøl.
Artikkelen ble først publisert på Uniforum.
