I kassene i mange av butikkene våre sitter det ikke lenger folk som skanner varene og tar imot betaling. Nå må du gjøre dette selv.

Hvem er egentlig de nye selvbetjeningskassene for?

Er de for oss kunder som kjøper varene? Er de for å gjøre jobben lettere for butikkmedarbeiderne? Eller er de for eierne som sparer penger?

Nå mener forskere ved MIT at selvbetjeningskasser bare reduserer arbeidskostnader for eierne, uten å gjøre jobben mer effektiv.

Forskjellen er bare at arbeidet blir gjort av deg som kunde, og ikke av egne ansatte.

– Ingen er særlig begeistret

De amerikanske forskerne har i en rekke studier tatt for seg automatiseringen av arbeidsplasser i USA. Der har én enkelt robot erstattet i gjennomsnitt tre jobber mellom 1993 og 2007.

I en pressemelding sier forskerne at de er spesielt kritiske til selvbetjeningskassene i matbutikkene.

– Slik teknologi gjør ingen spesielt god jobb, sier professor i økonomi ved MIT, Daron Acemoglu, i pressemeldingen.

– Det er ingen som er særlig begeistret over å måtte gå gjennom varene sine én gang til og skanne dem en og en ved kassa.

Han mener den nye teknologien først og fremst er kommet for at firmaer skal redusere kostnadene sine. De øker ikke produktiviteten spesielt mye.

– De fører til den vanlige omrokkeringen av arbeidsplasser. Men problemet er at de ikke bringer noe positivt for arbeiderne, og firmaer har ingen grunn til å ansette flere arbeidere eller betale andre arbeidere mer, sier Acemoglu.

Småpraten blir borte

– Det er viktig å være klar over hvilken medbestemmelsesrett de ansatte har ved innføring av slike nye systemer, sier Roger Andre Søraa.

Søraa forsker på automatisering av arbeidsliv ved NTNU i Trondheim.

– Men her er det viktig å ha en bred debatt i samfunnet om denne automatiseringen er noe vi ønsker, sier han.

Et annet aspekt ved selvbetjeningskasser og andre automatiserte servicefunksjoner, er at mennesker ikke møter hverandre i slike situasjoner lenger.

– Hva skjer med samfunnet når småpraten med kassabetjenten eller bussjåføren forsvinner? spør Søraa.

Skaper selvbetjeningskasser ulikhet?

MIT-forskerne mener ny teknologi, automatisering og roboter skaper ulikhet i samfunnet. Det er de ikke alene om.

– Flere studier peker på at automatisering av arbeid kan skape ulikhet. Dette er hovedsakelig fordi det er jobbene med lave utdanningskrav og lave kompetansekrav, som først forsvinner, sier Søraa.

– Om en jobb skal utføres om igjen og om igjen, for eksempel telefonintervjuer, er dette noe automatiske, digitale systemer gjør enklere og billigere enn mennesker, sier han.

Det samme har skjedd med gressklipping og gulvvask. Her har robotene inntatt jobbmarkedet.

– Nå ser vi det samme også i økende grad for selvbetjeningskasser i butikker, sier Søraa.

Selvbetjeningskassene vil også på sikt kunne bli erstattet av helautomatiske, kasseløse systemer, som gjør handelen vesentlig raskere og enklere også for kundene.

Denne utviklingen har allerede kommet et stykke, ifølge Søraa. For eksempel i butikkjeden Amazon Go i USA.

– Her plukker bare kundene med seg varer fra hyllen. Varene registreres automatisk slik at du bare kan spasere ut av butikkene uten å møte en kasse i det hele tatt, forteller Søraa.

Annerledes i Norge

Acemoglu og de andre MIT-forskerne er ledende på feltet om arbeidsliv og automatisering, ifølge Johan Røed Steen, forsker ved Forskningsstiftelsen Fafo.

Han har også arbeid som sitt spesialfelt og har nylig skrevet en rapport om fremtidens arbeidsliv.

Steen mener det likevel er viktig å påpeke én ting:

Modellen til Acemoglu og co. er laget for å forklare utviklingen av ulikhet og arbeid i USA.

Det er altså ikke gitt at konklusjonene er gyldige for det norske arbeidsmarkedet.

Så hva betyr egentlig selvbetjeningskassene for arbeidstakere i Norge?

– Generelt vil en bedrifts hensikt med å innføre ny teknologi nesten alltid være å tjene penger, enten ved å spare kostnader eller ved å tilby en tjeneste eller et produkt som er bedre, sier Steen.

– Videre sparer de butikkens ansatte for en arbeidsoppgave de tidligere brukte tid på.

Ingen har sparket ansatte, ennå

Steen har intervjuet en rekke norske butikkjeder om selvbetjeningssystemet.

– De forteller at de ikke har nedbemannet etter at de startet selvbetjening, men i stedet gitt de ansatte muligheten til å prioritere andre oppgaver og da særlig bedre kundeservice – altså en bedre tjeneste, fremfor reduserte kostnader, sier Steen.

Ifølge butikkeierne får de ansatte altså mer tid til å fylle hyllene med varer, gjøre det rent og pent i butikken – og ikke minst hjelpe kunder når de trenger det.

– Men over tid kan det likevel tenkes at eierne vil ta ut effekten i lavere bemanning på grunn av mindre behov for arbeidskraften, sier Steen.

– På sikt forventes en nedgang i sysselsettingen i varehandel, sier han.

Hvis du jobber som butikkmedarbeider, er du altså en utrydningstruet arbeidstaker. Ikke bare på grunn av selvbetjening, men også på grunn av netthandel. Det kommer fram i rapporten fra Samfunnsøkonomisk Analyse og Fafo som Steen har bidratt til.

Mer til de med mye

Moderne teknologi har påvirket arbeidsfolk på ulike måter opp gjennom tidene.

Automatiseringen har også bidratt til å skape flere arbeidsplasser.

I enkelte jobber, som innenfor design og ingeniørfag, har automatisering gjort folk mer produktive, blant annet med ny, avansert programvare.

Hvis ny teknologi også skaper verdier, hvor går verdiene hen?

– Helt grunnleggende går automatisering ut på å bruke maskiner til å bytte ut arbeidskraft, og dermed kutte kostnader. Dette fører til at kapitaleiere blir rikere, sier Steen.

– Automatisering kan dermed bidra til en utvikling der arbeidstakernes lønn som andel av den totale verdiskapingen går ned, mens delen av kaken som tilfaller kapitaleierne blir større.

Når det er store multinasjonale selskaper som tilbyr teknologien kan også noe av overskuddet bli fordelt på færre hender og forsvinne ut av landet, sier Steen.

Norge er bedre rustet mot ulikhet

En SSB-studie fra 2014 viser at én av tre jobber vil være automatisert bort i Norge innen 2030, altså det samme som MIT-forskerne ser i USA.

Men ifølge Steen er Norge bedre rustet mot tap av jobber.

– Norge er tilsynelatende godt rustet til å motvirke negative effekter av automatisering. Det er vi blant annet i kraft av en høyt utdannet arbeidsstyrke, en velferdsstat som bidrar til omstillingsevne og et organisert arbeidsliv med godt samarbeid mellom partene som har bidratt til vi har mindre lønnsforskjeller enn andre land.

I Norge har vi relativt høye lønninger i såkalte lavlønnsyrker, som for eksempel butikkmedarbeidere, resepsjonister, industriarbeidere og renholdere. Dette gjør det mer attraktivt for bedrifter å bruke teknologi der det er mulig. Dette har også bidratt til at vi i Norge på en del områder har automatisert flere oppgaver enn for eksempel USA, ifølge Steen.

I Norge gjør fagforeninger og tariffavtaler det mulig å unngå noen av de negative effektene som MIT-forskerne peker på, ifølge Steen.

– For at dette ikke skal skape stor ulikhet mellom de som mister jobben og de som får nye, høytlønnede jobber kreves det både effektiv omskolering og et sosialt sikkerhetsnett for dem som faller ut av arbeidsmarkedet, avslutter Steen.

Referanse:

Daron Acemoglu og Pascual Restrepo: Unpacking Skill Bias: Automation and New Tasks. AEA Papers and Proceedings, 2020. DOI 10.3386/w26681. Sammendrag (på engelsk)

les også

Vil maskinene stjele jobben din?