Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
Utenlandsk arbeidskraft gir lavere prisvekst i en norsk økonomi på høygir. Men noen må også betale en kostnad.
I en ny studie viser økonomene Bernt Bratsberg og Oddbjørn Raaum ved Frischsenteret at økt innvandring har en målbar effekt på det norske lønnsnivået.
Arbeidsinnvandrere fra Sverige og andre nordiske land påvirker de norske lønningene mest.
Refset
LO-leder Roar Flåthen refset på LO-kongressen fredag svenskene for å ikke ta vare på sine arbeidsledige ungdommer og i stedet sende dem til Norge.
De nye tallene fra Frischsenteret ved Universitetet i Oslo kan tyde på at deler av medlemsmassen i LO har fått svakere lønnsutvikling de siste åra som følge av omfattende arbeidsinnvandring.
Undersøkelsen tar for seg arbeidsinnvandring i alle aldersgrupper og fra ulike land.
Forskerne delte norsk arbeidsliv i 32 ulike nisjer og studerte hvordan økt arbeidsinnvandring påvirker disse gruppene.
- Dårligere lønnsutvikling
- De gruppene som opplever kraftig økning i innvandrerandel i sin nisje i arbeidsmarkedet har opplevd en dårligere lønnsutvikling enn andre, sier seniorforsker Bernt Bratsberg til forskning.no.
Ifølge den nye studien er lønnsnedgangen størst for arbeidstagere med lav formell kompetanse og lite erfaring.
Resultatene er under publisering i Scandinavian Journal of Economics og er også omtalt i siste utgave av Samfunnsøkonomen.
Svensker påvirker mest
Det er ikke likegyldig for lønnsnivået hvilket land innvandrerne kommer fra. Innvandring fra lavinntektsland utenfor Europa har begrenset betydning på norske lønninger.
Derimot har innvandring fra Sverige og andre land i Norden stor effekt.
- For å si det enkelt, er det svenskene som legger det største presset på norske lønninger, sier Bratsberg.
Dette tyder på at nordiske innvandrere i større grad enn andre innvandrere konkurrerer om de samme jobbene som innfødte nordmenn.
Samtidig bidrar den svenske arbeidsinnvandringen til å holde lønnsnivået mer stabilt. Svenskene kommer typisk til Norge når det er høy temperatur i norsk økonomi og reiser hjem når pilene peker nedover.
Moderat effekt
Bratsberg sier at de samlede effektene på lønnsdannelsen ikke er dramatiske.
I gjennomsnitt gir en økning på ett prosentpoeng i innvandrerandelen et fall i lønn for norske arbeidstagere i samme gruppe med 0,5 prosent.
Økt arbeidsinnvandring av innvandrere fra fattige land påvirker i liten grad lønnsnivået til norske arbeidstagere født i Norge, men har negativ effekt på lønnsnivået til innvandrere som har kommet tidligere.
Økt innvandring
Studien tar for seg perioden 1992-2006, men forskerne mener at de ville ha funnet de samme resultatene om undersøkelsen omfattet perioden fram til i dag.
Det har vært en betydelig vekst i arbeidsinnvandring til Norge etter EU-utvidelsen i 2004 og undersøkelsen fanger bare opp begynnelsen på denne kraftige veksten.
I en tidligere studie, publisert i fjor, så de samme forskerne på bygg- og anleggsbransjen isolert. Den viste de samme resultater som den nye studien.
Noen deler av bransjen, som snekker- og malerfaget, hadde stor arbeidsinnvandring. Her var lønnsveksten mye lavere enn innen VVS og elektro der det var lite arbeidsinnvandrere.
Som i læreboka
Annonse
Professor Øivind Anti Nilsen ved Norges Handelshøyskole har ikke vært involvert i studien. Han sier til forskning.no at det ofte kan være vanskelig å skille årsak og virkning når det gjelder arbeidsinnvandring.
Hovedinntrykket av at økt innvandring fører til redusert lønnsvekst er imidlertid i tråd med internasjonal forskning og det man kan forvente teoretisk.
- Dette er helt i henhold med hva en lærer i lærebøker i økonomi, sier han.
Nilsen mener det er positivt at man kan påvise at effektene er tilstede og tallfeste dem.
Positive effekter
Han peker på resultatene er et utslag av at Norge er en åpen økonomi. Dette har en positiv effekt i form av at billigere arbeidskraft kan gi reduserte kostnader for forbrukerne.
Dessuten kan arbeidsgivere være interessert i å øke arbeidsstokken med økonomisk vekst som resultat.
På tross av at noen må betale kostnadene med økt innvandring, mener også Bratsberg ved Frischsenteret at arbeidsinnvandring antagelig er positivt samfunnsøkonomisk sett.
- Dette ligner på debatten om norsk tekstilindustri, sier Bratsberg.
Mange mistet jobben da norsk tekstilindustri ble utkonkurrert på 1970-tallet, men norske forbrukere dro nytte av rimeligere klær.
Referanser:
Annonse
Bernt Bratsberg og Oddbjørn Raaum: ”Migrasjonsstrømmenes påvirkning på lønns- og arbeidsvilkår,” Samfunnsøkonomen 3/2013.
B. Bratsberg, O. Raaum, M. Røed og P. Schøne: ”Immigration Wage Impacts by Origin,” Scandinavian Journal of Economics, kommende publisering.