– Våre funn viser at svaret på dette spørsmålet er et klart «ja», skriver forskerne ved Frisch-senteret i rapporten «Immigrasjon og sosial mobilitet» omtalt av Aftenposten.

Ifølge rapporten, som er bestilt av arbeid- og sosialminister Anniken Hauglie (H), har den historiske høye innvandringen til Norge svekket jobbmulighetene for norskfødte som vokste opp i fattige familier, sammenlignet med dem som kommer fra rike familier.

Fra 1992 til 2016 økte innvandrernes andel i den voksne befolkningen i Norge fra 5 til 18 prosent, og kartleggingen viser at de som kom i arbeid begynte i yrker som tidligere var dominert av norskfødte fra lavere sosiale lag.

Økte forskjellene

For norskfødte fra de 20 prosent fattigste hjemmene falt sysselsettingen med over 3,2 prosentpoeng i aldersgruppen 33 til 36 år, sammenlignet med middelklassen.

Forskerne konkluderer med at innvandringen til Norge fra lavinntektsland økte forskjellene mellom nordmenn med ulik sosial bakgrunn, både i inntekt og sysselsetting.

– Vi ser at innvandringen forklarer hvorfor nordmenn som er vokst opp i fattige familier, har sakket akterut inntektsmessig i forhold til andre grupper, sier Knut Røed ved Frisch-senteret.

75 prosent kan forklares med innvandring

Dataene viser også at forskjellene i inntektsrangering mellom norskfødte fra de fattigste hjemmene og middelklassen har økt de 20 siste årene, og nå er på over 30 prosent.

– Vår analyse tyder på at om lag 75 prosent av dette fallet kan forklares av innvandring, sier forsker Røed til Aftenposten.

Arbeids- og sosialminister Anniken Hauglie sier i en kommentar på e-post til NTB at selv om handel og åpne grenser har vært viktig for Norge, har vi også sett hva som kan skje hvis deler av en befolkning sakker akterut på lønn.

– Vi skal verne om jobbene våre. Ikke ved å stenge grensene, men ved å kvalifisere og utdanne ungdommene våre til jobber som trengs, heve statusen til yrkesfagene og slå knallhardt ned på arbeidslivskriminalitet og useriøse arbeidsforhold, sier hun.