Flere i Norge tjener dårlig.

– Lønnsveksten hos de lavest lønte har vært dårligere enn lønnsveksten for dem som tjener bra, sier Fafo-forsker Bård Jordfald til forskning.no.

I 2008 var litt over 21 prosent av jobbene i Norge lavlønnsjobber. Da er ungdommer ikke regnet med.

I 2018 var dette økt til 27 prosent.

Disse tallene presenterer Fafo-forskeren og to kolleger i den nye studien «Hvem er de lavlønte?».

Butikker, restauranter og byggebransjen

Veldig ofte er lavlønnsjobber det forskerne kaller «Hei!»-jobber, altså jobber der den ansatte mange ganger om dagen må hilse hyggelig på folk. Dette er ofte butikkjobber.

Det handler også om hoteller, restauranter og andre serveringssteder.

Andre lavlønte jobber med renhold eller er ansatt i et bemanningsbyrå. Overraskende mange jobber også i byggebransjen.

– Det er i gode tider at forskjellen mellom de som tjener dårlig og de som tjener godt øker mest, rapporterer Jordfald. Og det har vært gode tider i norsk økonomi mye av den perioden forskerne har sett nærmere på.

Samtidig har også faktorer som høy arbeidsinnvandring og økt konkurranse om jobber uten store krav til formell utdannelse, bidratt til å holde nede lønningene til dem som tjener minst.

Flertallet er ansatt i privat sektor

Når media og politikere retter fokus mot lavlønte, handler det ofte om offentlig ansatte i pleieyrker og andre deler av helsevesenet.

Men denne nye rapporten viser at det finnes klart flest lavlønte i private yrker.

– Tre av ti ansatte i privat næringsliv er i dag lavlønte, forteller Jordfald.

Færrest lavlønte i Staten

Det finnes flere måter å definere lavlønn på. Grovt sagt kan vi si at det i dag dreier seg om alle ansatte som tjener under 221 kroner i timen. Dette tilsvarer en årslønn i heltidsstilling på mindre enn 430.000 kroner.

Men mange lavlønte i heltidsstillinger tjener langt mindre enn dette.

Tariffavtale er blitt klart viktigere

Et annet funn Bård Jordfald, Elin Svarstad fra Fafo og Professor Ragnar Nymoen fra Universitetet i Oslo har gjort i studien sin, handler om hvor avgjørende viktig det er blitt for lønnstakere å være omfattet av en tariffavtale.

– Vi ser at andel lavlønnsjobber går ned i bedrifter med tariffavtale.

– Mens den går opp i bedrifter uten tariffavtale.

Likevel har andelen lavlønte som jobber i en virksomhet som har fått på plass tariffavtale, falt fra 46 prosent i 2008 til bare 28 prosent i 2018.

Stadig færre lavlønte i Norge er altså omfattet av en tariffavtale.

Reglene for tariffavtale

– Det er særlig i «Hei!»-yrkene» i tjenesteytende sektor, folk som jobber i varehandelen og i ulike serviceyrker, vi ser at færre nå har tariffavtale, sier Jordfald.

Regelverket er sånn at dersom en bedrift velger å bli medlem av en arbeidsgiverorganisasjon, så må bedriften inngå tariffavtale med de ansatte dersom minst 10 prosent av dem krever dette.

Om lag 80 prosent av arbeidstakerne i bedriftene som er medlemmer i arbeidsgiverorganisasjonen NHO har tariffavtale. Hos andre arbeidsgiverorganisasjoner som Virke er andelen lavere.

– Særlig for unge og ikke minst for utenlandsfødte er det blitt viktigere å jobbe i en bedrift med tariffavtale, sier Fafo-forskeren.

Flertallet er voksne og kvinner

Forskeren understreker samtidig at flertallet av de lavlønte er voksne. I alt 58 prosent av alle dem forskerne finner at har lav lønn, er over 30 år.

Opp mot 40 års alder er det sånn omtrent like mange kvinner og menn blant de lavlønte. Men fra 40 år øker kvinneandelen blant de lavlønte, rapporter forskerne fra studien som er finansiert av LO.

Hele 44 prosent av alle utenlandsfødte lønnstakere i Norge er lavlønte.

I årene 2008 til 2018 økte antallet utenlandsfødte arbeidstakere i Norge med 78 prosent. I samme periode ble det bare 3 prosent flere norskfødte arbeidstakere.

– Svært bekymret

Senterparti-politikeren Per Olaf Lundteigen er en av dem som har engasjert seg i problematikken. Han har blant annet sittet i Arbeids- og sosialkomiteen på Stortinget.

– Vi bør være svært bekymret over denne utviklingen, sa Lundteigen under et seminar der Fafo-forskerne presenterte resultatene fra undersøkelsen sin.

– Det er i arbeidslivet at de viktigste forskjellene i Norge skapes, la han til.

På tide å snakke arbeidspolitikk

Lundteigen peker på at mye av diskusjonen om forskjells-Norge til nå har handlet om skattepolitikk og sosialpolitikk. Han mener det er på tide at vi også begynner å snakke mer om arbeidspolitikken.

– Tar vi ikke opp dette nå, så kommer forskjellene bare til å øke enda mer, advarer Lundteigen.

Han er spesielt opptatt av ansvaret som ligger hos de tre store aktørene i dagligvarebransjen.

Forbundsleder Jørn Eggum i Fellesforbundet sa under det samme seminaret at de nye tallene fra Jordfald og kollegene, viser oss noe som forbundet hans kjenner godt igjen.

– Vi kjenner oss også igjen i at andel som er dekket av en tariffavtale har gått nedover.

Rødgrønt flertall på Stortinget

SV-politikeren Kari Elisabeth Kaski sa under det samme seminaret at forskjellene i Norge har økt altfor mye.

– Det må bli en oppgave, nå når vi har fått et rødgrønt flertall på Stortinget, å redusere disse forskjellene.

Kaski minte også om at flere lavlønte kan gå tøffere tide i møte med høyere priser på strøm og drivstoff.

Trine Lise Sundnes, stortingsrepresentant for Arbeiderpartiet, mener det er viktig å merke seg at det er i privat sektor i arbeidslivet at lavlønnsproblematikken nå er størst.

Hun er også opptatt av den klare sammenhengen forskerne finner mellom å ikke være organisert og å tjene dårlig.

– Det som kommer fram i denne rapporten overrasker ikke. Men det hjelper å få tallene inn i en rapport, sa Sundnes. Som lover at dette er noe hun vil bringe videre i det politiske arbeidet de neste årene.

------

Denne saken kan du også lese på engelsk på sciencenorway.no

Referanser:

Bård Jordfald, Elin Svarstad og Ragnar Nymoen: «Hvem er de lavlønte?», Fafo-rapport 2021:29

Knut Håkon Grini og Magnus Berglund Johnsen: «Jobbene med lavest lønn», SSB-rapport 2021/1