Frisør som er stengt på Lade i Trondheim.(Foto: Gorm Kallestad / NTB scanpix)
Korona: Hvor mange har sårbare jobber i Norge?
Over 300 000 i Norge er frilansere, viser nye tall fra SSB. Men mange har flere typer inntekter. – Koronatiden synliggjør at ganske mange mennesker har denne slags jobber, sier arbeidsforsker Axel West Pedersen.
Omtrent 322 000 personer i Norge frilansere, ifølge nye tall fra Statistisk sentralbyrå.
Men i koronakrisen har mange frilansere har mistet oppdrag og dermed inntektsgrunnlaget.
– Eksempler på yrkesgrupper som kan være frilansere er musikere, tekstforfattere, skuespillere, journalister og oversettere, sier seniorrådgiver i SSB, Ingvild Johansen i en pressemelding.
– I tillegg inngår også folkevalgte, fosterforeldre og personer med omsorgslønn, personer med tillitsverv og styremedlemmer.
Men sårbarheten som frilanser avhenger av om man har andre faste inntekter og om andre i husholdningen også påvirkes.
SSB har ingen helhetlig oversikt over hvor mange i Norge som er i slike sårbare arbeidssituasjoner.
Disse menneskene havner i flere statistikker.
– Mange har sårbare arbeidssituasjoner
Bare én av fire frilansere hadde frilansoppdrag eneste inntektskilde i 2019, ifølge tallene fra SSB.
Også blant selvstendig næringsdrivende, har de færreste hovedinntekten sin fra næringsvirksomheten.
– Det er veldig mange lønnstakere som har selvstendig næringsvirksomhet som bigeskjeft, Axel West Pedersen.
Han er professor ved Senter for velferds- og arbeidslivsforskning på OsloMet og ved Velferdsforskningsinstituttet NOVA.
– Tiden vi er inne i nå synliggjør at ganske mange mennesker har denne slags jobber, sier han.
Mange har næringsinntekt som bigeskjeft, sier Axel West Pedersen,
– Vi har en tilbøyelighet til å tenke at vi har ordnede former på arbeidsmarkedet i Norge, og at de fleste jobber i standardjobber. Og når krisen slår inn, er vi ikke så raske til å trekke inn at det er mange som befinner seg i mer sårbare arbeidssituasjoner enn det som er vanlig.
– Et eksempel er studenter som har deltidsjobber og ikke faste kontakter i arbeidslivet, og grupper som selvstendig næringsdrivende og frilansere. Og når man skal utforme tiltak, må man også tenke på disse gruppene.
Mister hele eller bare litt av inntekten?
Stortinget har nylig vedtatt at frilansere og selvstendig næringsdrivende skal få en midlertidig inntektssikring tilsvarende 80 prosent av gjennomsnittlig inntekt de siste tre år, opptil et visst tak.
Annonse
I tillegg la regjeringen fredag 27. mars fram nye krisetiltak for norske bedrifter.
Det skal brukes mellom 10 og 20 milliarder kroner per måned på å berge bedriftene, og pengene skal dekke blant annet faste utgifter i en tid uten inntekter.
Ordningen vil ikke treffe alle, ifølge NHO. Men den skal hjelpe de som desperat trenger kontanter. Detaljene for ordningen skal presenteres neste fredag.
Første januar 2020 var det 590 810 virksomheter i Norge, ifølge SSB.
Det store flertallet av bedrifter er små med få ansatte.
Bransjer i krise
Både aksjeselskaper og enkeltpersonforetak regnes som virksomheter.
– For de som bare mister en biinntekt vil ikke problemet være så stort, sier Pedersen.
I SSB sin statistikkbank finner vi de som hadde hovedinntekten sin som selvstendig næringsdrivende i 2018.
Disse utgjorde 40 prosent av de selvstendig næringsdrivende det året, ifølge SSB.
Av personer med enkeltpersonforetak, som tjente mesteparten av pengene sine på dette i 2018, var jobbet over 7000 av dem med kultur, underholdning og fritid, ifølge denne SSB-statistikken.
Annonse
De er blant bransjene som rammes hardt av koronakrisen.
Faller gjennom vanlige ordninger
Halvparten av NHO-medlemmer med under ni ansatte hadde tirsdag denne uka gjort permitteringer på grunn av koronakrisen, ifølge NHO.
Og onsdag 25. mars hadde halvparten av de ansatte innen overnatting- og serveringsnæringen søkt om dagpenger de siste uke. Det er 45 600 personer, ifølge Nav.
Økonomi-professor ved UiO, Kalle Moene og Sverre Munck var tidlig ute i Aftenposten med å foreslå en ordning der alle i Norge ville få utbetalt et beløp i grunninntekt, som et ubyråkratisk og raskt krisetiltak.
En del personer har kanskje ikke bare én, men flere inntekter som går tapt i koronakrisen, for eksempel en musiker med deltid jobb på kafé.
– Nettopp for de som skulle falle mellom flere stoler og har kombinasjonsordninger i arbeidslivet, er forslaget til Moene og Munck en ganske god idé, sier Axel West Pedersen til forskning.no.
