Inspeksjoner ga færre skader på arbeidsplassen

Antall yrkesskader gikk merkbart ned i bedrifter der det var gjennomført tilfeldige stikkprøver av arbeidsmiljøet.

Publisert
Tilfeldige inspeksjoner på arbeidsplasser ga markerte lavere tall for yrkesskader i flere år etterpå, viser studie fra USA. (Illustrasjonsfoto: Colourbox.com)
Tilfeldige inspeksjoner på arbeidsplasser ga markerte lavere tall for yrkesskader i flere år etterpå, viser studie fra USA. (Illustrasjonsfoto: Colourbox.com)

I den amerikanske delstaten California ga inspeksjoner på arbeidsplassene tydelig effekt i form av færre yrkesskader og mindre utbetaling av skadeerstatning i flere år etterpå.

Det føderale US Occupational Safety and Health Administration er omstridt i USA, men en ny studie viser at tilfeldige inspeksjoner fra dette tilsynet kan ha stor positiv effekt.

Fra Norge foreligger det ingen lignende studier, men studien kan være et argument for hyppige kontroller fra Arbeidstilsynet.

Den nye studien er utført av forskere ved de prestisjetunge amerikanske institusjonene Haas School of Business, Harvard Business School og Boston University og publisert i tidsskriftet Science.

9,4 prosent ned

Bedrifter som var tilfeldig plukket ut for kontroll ble sammenlignet med like mange bedrifter som ikke var kontrollert.

Alle bedriftene hørte til bransjer med stor hyppighet av yrkesskader, og inkluderte bygg og anlegg, transport og mekanisk industri.

I bedriftene som ble undersøkt viste antall rapporterte skader på jobben en nedgang på 9,4 prosent. Erstatningsutbetalinger gikk ned med 26 prosent.

Forskerne så tydelige effekter inntil fire år etter kontrollen.

- Naturlig eksperiment

Forsker og lege ved Statens arbeidsmiljøinstitutt, Hans Magne Gravseth, kjenner ikke til tilsvarende studier fra tidligere.

- Slike effekter er vanskelige å måle, men her har forskerne benyttet seg av det man kan kalle et naturlig eksperiment, sier Gravseth til forskning.no.

Det var det amerikanske arbeidstilsynet som i en periode gjennomførte stikkprøver i utvalgte bransjer. Forskerne fant skadestatistikken fra 409 av disse bedriftene for de påfølgende åra og plukket deretter ut en kontrollgruppe på samme grunnlag fra de samme bransjene.

Disse var ikke blitt kontrollert, og representerte sammenligningsgrunnlaget.

Hans Magne Gravseth ved Statens arbeidsmiljøinstitutt. (Foto: STAMI)
Hans Magne Gravseth ved Statens arbeidsmiljøinstitutt. (Foto: STAMI)

- Bør prioriteres


- Studien viser at den positive effekten varte ved og at både alvorlige og mindre alvorlige skader ble redusert. Det er kjærkomment å få en dokumentasjon på effekten av inspeksjoner, sier Gravseth.

Han antar at nedgangen i skader kan skyldes påpekninger og råd gitt under inspeksjonene og en generell bevisstgjøring.

På spørsmål om det i Norge bør gjennomføres hyppigere kontroller av arbeidsmiljøet sier Gravseth at dette delvis er et spørsmål om kapasitet og ressurser.

- Denne studien sier i hvert fall at slike inspeksjoner har en dokumentert effekt og derfor bør prioriteres, sier han.

Omstridt

Reguleringen av det norske arbeidslivet er såpass forskjellig fra det amerikanske at det er vanskelig å si om resultatene ville blitt de samme om en tilsvarende undersøkelse hadde blitt gjennomført i Norge.

Ifølge artikkelen i Science er US Occupational Safety and Health Administration et omstridt kontrollorgan. Noen mener at kontrollene går på bekostning av bedriftenes lønnsomhet.

De tre forskerne har imidlertid gått gjennom tall for antall ansatte, lønnsomhet og konkurser blant bedriftene.

Her finner de at det ikke er noen tegn på at bedriftene som var blitt kontrollert gjorde det dårligere enn de andre. Snarere hadde de bedre økonomiske resultater.

- Interessant

- Dette er en interessant studie, sier avdelingsdirektør Monica Seem ved Arbeidstilsynets avdeling for dokumentasjon og analyse i Trondheim.

Hun sier at resultatene i studien ikke er overraskende.

Arbeidstilsynet mangler tilsvarende forskning på norske forhold, men har dokumentert at det er høyere kvalitet på arbeidet med helse, miljø og sikkerhet (HMS) i bedrifter som har hatt tilsyn enn bedrifter som ikke har hatt det.

- Som tilsynsetat ønsker vi mer forskning på dette feltet i Norge, sier Seem.

Hun peker på at en åpenbar forskjell mellom Norge og USA er at det er særegne reguleringer på delstatsnivå i USA. En annen forskjell er trepartssamarbeidet mellom bedrift, fagforeninger og offentlige myndigheter som er særskilt for den norske modellen.

Arbeidstilsynet gjennomfører omlag 15 000 tilsyn årlig i Norge. 3 000 av disse er uanmeldte.

Mørketall

Det er mange fallgruver om man skal forske på yrkesskader. Hans Magne Gravseth har pekt på én av disse.

I en studie fra 2003 viste han og at kollegaer at det er en omfattende underrapportering av yrkesskader til Arbeidstilsynet.

Av 1 153 registrerte yrkesskader ved Legevakten i Oslo og ambulansetjenesten over en periode på tre måneder var bare 13 prosent av disse rapportert til Arbeidstilsynet fire måneder etter.

På grunn av forsinkelse kan flere ha blitt rapportert inn i månedene etterpå, men studien tyder uansett på store mørketall. Det skal ikke ha vært gjennomført nye studier som oppfølging etter 2003.

Referanser:
David I. Levine, Michael W. Toffel og Matthew S. Johnson: “Randomized Government Safety Inspections Reduce Worker Injuries with No Detectable Job Loss”, Science 18. mai 2012.

H. M. Gravseth, E. Wergeland og J. Lund: ”Underrapportering av arbeidsskader til Arbeidstilsynet”, Tidsskrift for Den norske legeforening, 14. august 2003.