Barn i arbeid på et båtbyggeri i Bangladesh. Human Right Watch fastslår i en ny rapport at barnearbeid har økt verden over som følge av pandemien.
Barn i arbeid på et båtbyggeri i Bangladesh. Human Right Watch fastslår i en ny rapport at barnearbeid har økt verden over som følge av pandemien.

Pandemien har ført til sterk økning i barnearbeid

Mange barn rundt om i verden har blitt tvunget til å ta farlige og tunge jobber for å hjelpe familien ut av pandemi-krisen. Det kommer fram i en ny rapport.

Forskere har sett på økningen i barnearbeid og fattigdom under covid-19-pandemien. Og de ser at pandemien har hatt store og uheldige konsekvenser for barn

Nedstenginger av skoler, økonomisk nød og få hjelpetiltak fra myndigheter har presset mange flere barn ut i barnearbeid i året som har gått. Ofte er det snakk om skadelig og farlig arbeid, fastslår Human Rights Watch (HRW) i rapporten « I Must Work to Eat ». Rapporten gis ut i forkant av Verdensdagen mot barnearbeid 12. juni. HRW har samarbeidet med organisasjonen ISER i Uganda og Friends of the Nation i Ghana.

Slitsomme dager

Barn beskriver at de jobber lange, slitsomme dager for liten lønn, mens foreldrene er blitt arbeidsledige eller har mistet inntekt som følge av nedstengninger av samfunnet.

Mange barn forteller at de utfører farlig arbeid, og noen forteller også om vold, trakassering og at de ikke får den lønna de skulle hatt.

– Barna opplever at de ikke har andre valg enn å jobbe for å hjelpe familiene sine med å overleve, men en økning i barnearbeid burde ikke være en nødvendig konsekvens av pandemien, sier Jo Becker i HRW.

Han mener at barnearbeid kan forhindres ved at myndigheter og giverland/organisasjoner øker kontantytelsene til familiene.

– Man må sikre barnas rett til utdanning og tilstrekkelig levestandard og beskytte dem fra utnytting og farlige arbeidsplasser, sier han.

Ned i åtteårs alderen

Forskerne intervjuet 81 yrkesaktive barn, helt ned i åtte års alderen. Intervjuene ble foretatt i Ghana, Nepal og Uganda.

Barna arbeider i teppefabrikker, gruver, steinbrudd, mursteinsanlegg, i fiskeribransjen og i landbruket. Noen jobber som mekanikere, rickshaw-sjåfører eller i byggebransjen. Andre selger gjenstander på gaten.

De aller fleste barna som ble intervjuet, opplyste at pandemien hadde påvirket familiens inntekter negativt. Foreldrene mistet jobben av en rekke årsaker – noen fordi bedrifter stengte, andre fordi de ikke fikk tilgang på markeder.

Mange barn opplyser at de begynte å jobbe for å hjelpe familien sin. Noen besluttet selv at de ville jobbe for å hjelpe til med å skaffe mat nok. Noen sier også at de har fortsatt å jobbe selv om situasjonen hadde blitt lettere.

– Jeg begynte å jobbe fordi vi hadde det så dårlig, forteller en 13 år gammel jente i Uganda til ISER.

– Vi sultet – vi kunne ikke bare sitte og vente, forklarer hun.

Tungt og farlig arbeid

Noen barn beskrev at de utførte svært farlig arbeid.

Barn både i Uganda og Ghana fortalte barn at de må bære tunge malmsekker i gruver. De knuser malm med hammer og puster inn skadelig støv og røyk fra anlegget. Barn fortalte også at de håndterer giftig kvikksølv for å utvinne gull fra malmen.

Dessuten beskrev barna at de har fått ulike former for sprengningskader – eller kuttskader under arbeid med skarpe gjenstander.

I alle de tre landene opplyste over en tredel av barna som ble intervjuet, at de jobbet minst ti timer om dagen, noen alle sju dagene i uka. Flere barn i Nepal sa at de jobbet så mye som 14 timer om dagen eller mer i teppefabrikker.

De fleste fikk svært dårlig betalt – og noen ganger fikk de ikke lønn i det hele tatt. Over en firedel opplyste at arbeidsgiveren kunne holde tilbake lønna, eller betale mindre enn det de hadde lovet.

Stengte skoler gjør stor skade

HRW fastslår at nedstengning av skoler har vært en viktig årsak til at barnearbeid har økt over hele verden.

De fleste av barna som ble intervjuet i undersøkelsen, fortalte at de bare hadde begrenset – eller ingen tilgang til fjernundervisning. Noen mistet dessuten tilgang til gratis skolemat.

Foreldrenes sykdom, funksjonshemning eller død var andre årsaker til at barn ble tvunget ut i arbeidslivet før tiden. Hundretusener av barn over hele verden har mistet foreldre i pandemien og mange er blitt tvunget til å ta over ansvaret for familiens økonomi.

Før pandemien hadde mange land, deriblant Nepal, Uganda og Ghana, gjort store fremskritt med å redusere barnearbeid. Barn i arbeid ble redusert med nærmere 94 millioner mellom 2000 og 2016. Det betød en nedgang på 38 prosent, viser tall fra Den internasjonale arbeidsorganisasjonen, ILO.

En viktig årsak til at man lyktes med å redusere barnearbeid, var at mange regjeringer hadde gitt kontantstøtte til familier.

For lite og for kortsiktige

De aller fleste land har svart på utfordringene med pandemien ved å øke krisehjelpen, inkludert kontanthjelp til familier. Men i mange tilfeller har hjelpen vært altfor liten, mange av tiltakene har vært kortsiktige – eller bestått av en enkelt utbetaling.

– For mange barnefamilier har de statlige støtteordningene vært alt for små til at de har klart å holde barna utenfor arbeid, sier Becker.

Kontantstøtte er viktigere enn noen gang for millioner av familier som sliter økonomisk på grunn av pandemien, legger Becker til.

Vi vil gjerne høre fra deg!

TA KONTAKT HER
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? Eller tips om noe vi bør skrive om?

Powered by Labrador CMS