En av ungdomsgruppene hadde bikuber i skogen like ved der de bodde. Mesfin Tilahun Gelaye (til høyre) er en av forskerne fra Handelshøyskolen på NMBU som har sett på hvordan etiopiske ungdom går sammen for å skape bærekraftige bedrifter.

Arbeidsløs, etiopisk ungdom starter bærekraftige bedrifter

Forskeren forteller:

For å unngå sosial uro har etiopiske myndigheter involvert landløse og arbeidsløse ungdommer i etableringen av bærekraftige bedrifter. Resultatene så langt er lovende.

14.11 2017 07:29

Folketallet i Etiopia vokser raskt. Landet passerte 100 millioner innbyggere i 2016 og øker fortsatt. Samtidig har landets økonomi vært en av de raskest voksende i verden i de siste ti årene.

Folketall og økonomisk vekst har også ført til en sterk vekst i migrasjon av ungdommer på jakt etter arbeid nasjonalt og internasjonalt.

Mange har dratt illegalt til andre land som for eksempel Saudi-Arabia, som returnerte 160 000 immigranter til Etiopia i slutten av 2013. En tilbakesendelse er nå på gang igjen i 2017. Vi kan tenke oss hvilke utfordringer det hadde blitt for norske myndigheter om like mange ungdommer dumpet ned på Gardemoen like før jul.

Sysselsetting av ungdommer er derfor av høy prioritet for etiopiske myndigheter, da dette også er svært viktig for den politiske stabiliteten. Organisering av ungdommer i grupper som etablerer bedrifter har vært et viktig tiltak.

Kriterier for bærekraftig kollektiv ressursforvaltning


Professor Stein Terje Holden og førsteamanuensis Mesfin Tilahun Gelaye fra Handelshøyskolen ved NMBU, på feltarbeid i Etiopia. (Foto: privat)

I lys av disse utfordringene gjennomførte jeg og Mesfin Tilahun Gelaye, som er forsker ved Handelshøyskolen og ansatt ved Mekelle University, en kartlegging av 740 ungdomsgrupper i fem distrikter i Tigray-regionen i 2016.

Vi så blant annet på i hvilken grad ungdomsgruppene organiserte seg i henhold til statsviteren Elinor Ostroms designprinsipper for bærekraftig kollektiv ressursforvaltning. Det var blant annet studier av bruken av disse prinsippene Ostrom fikk Nobelprisen i økonomi for i 2009.

Dette var viktige prinsipper for å unngå «allmenningens tragedie», hvor skog og åkre blir overforbrukt og utarmet. Ostroms forskning viste at lokale fellesressurser ofte forvaltes mye bedre enn denne teorien forutsa.

Offentlig starthjelp blir til startkapital for den enkelte 

Siden 2011 har landløse og arbeidsløse ungdommer i regionen blitt organisert i grupper og tildelt land de får ansvar for å forvalte. Nylig fikk de også en prestisjefylt FN-pris for dette arbeidet.

De etablerer formelle bedrifter med egne vedtekter og et valgt styre. De må lage en forretningsplan som skal godkjennes av lokale myndigheter og må levere regnskaper for revisjon.

Som bedrift investerer de sammen i en godkjent inntektsbringende aktivitet. Det kan være skogplanting, planting av frukttrær, bikuber, husdyr, eller vanning og hagebruk.

Andre grupper har fått midlertidig tilgang til en mineralressurs. De får grave eller hogge ut og selge videre for å bygge opp kapital til en annen type bedrift. Noen av disse gruppene lager brostein for bygging av gater i byene mens andre grupper står for byggingen av disse gatene.  Ungdommene må sette inntekten på en bankkonto og retten til ressursen opphører når kontoen har nådd et visst beløp som så blir delt mellom gruppemedlemmene som en startkapital som de står fritt til å bruke.

De fleste gruppene hadde strenge krav til deltakelse på møter og felles arbeidsaktiviteter som de hadde vedtatt i fellesskap å gjennomføre. De hadde også system for å straffe dem som kom for sent, eller ikke møtte opp til møter og aktiviteter uten gyldig grunn.

Et eksempel til etterfølgelse i andre land

Et interessant forskningsfunn var at ungdomsgruppene i høy grad var organisert i henhold til Ostroms designprinsipp, enda de aldri hadde hørt eller formelt lært om dem.

Det virker som om de var påvirket av Ostroms «usynlige hånd», hvor lokale institusjoner formes etter behov. Et annet positivt funn var at de fleste gruppene fungerte godt og hadde lite frafall.

Vi så også at de gruppene som i større grad fulgte Ostroms designprinsipper gjorde det bedre på en rekke mål. De hadde høyere tillit til hverandre og større inntekt fra fellesaktiviteten. De gjorde det også bedre på en kvalitetsvurdering fra den lokale ungdomsforeningen. Samtidig var det mindre frafall fra gruppene som fulgte designprinsippene.Vi mener denne tilnærmingen til sysselsetting av ungdommer burde prøves også i andre land. Det er behov for forskning for å lære mer om hva som skal til for å lykkes, da det er mange ting som kan gå galt.

forskning.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Du må bruke ditt fulle navn. Vis regler

Regler for leserkommentarer på forskning.no:

  1. Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
  2. Rasistiske og andre diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
  3. Vi anbefaler at du skriver kort.
  4. forskning.no har redaktøraransvar for alt som publiseres, men den enkelte kommentator er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  5. Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  6. Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.
  7. Du kan selv melde inn innlegg som du mener er upassende.
  8. Du må bruke fullt navn. Anonyme innlegg vil bli slettet.

Annonse

Ostroms designprinsipper

Dette er institusjonelle rammebetingelser som styrer lokal ressursbruk 
1.    Klart definerte grenser for ressurser (landareal) og grupper
2.    Balanse mellom bruksrettigheter  (beiting, hogst) og produskjonspotensiale
3.    System for felles beslutninger
4.    System for løpende oppfølging (monitoring system)
5.    Skalerte sankjsoner for regelbrudd
6.    Fungerende system for konfliktløsning
7.    Formelle rettigheter til organisering
8.    Integrerte institusjonelle nettverk

Forskeren forteller

Denne spalten gir plass til forskere og studenter som med egne ord forteller om sin forskning.