Forskere har undersøkt rusbruk og medisinbruk blant over to tusen ansatte i en rekke bransjer. Hensikten var å kartlegge konsekvenser og vurdere om rus påvirker sykefravær og gir lavere produktivitet. For første gang har norske forskere også samlet inn spyttprøve fra ansatte i bedriftene som deltok, i tillegg til spørreskjema.

Det er nemlig ikke alltid spørreundersøkelser gir et riktig bilde av folks rusvaner.

– De som har et rusproblem deltar i mindre grad i slike undersøkelser enn andre, og fordi mange oppgir lavere bruk enn det de reelt inntar, forklarer seniorforsker Hallvard Gjerde ved seksjon for rusmiddelforskning ved Oslo universitetssykehus.

Spyttprøver skulle dermed gi et riktigere bilde av hva de ansatte fikk i seg av rusmidler dagen før. 

– Og det var viktig at de ansatte ikke visste på forhånd når vi skulle ta prøvene, sier Gjerde. 

Åtte bransjer var med

Forskerne inviterte en rekke bedrifter i finanssektoren, industrien, transportsektoren, restaurantbransjen og mediebransjen til å delta. Flest deltakere var med fra helsevesenet. Ansatte i forskning og offentlig administrasjon var også med.

De ansatte ble informert god tid i forveien om at det ville bli gjennomført en studie i løpet av de kommende månedene. Men bare en kontaktperson i hver bedrift visste når forskerne kom for å ta spyttprøver.

Prøvene ble levert i anonyme, forseglede konvolutter slik at ingen kunne identifisere de ansatte. 

Prøvene ble samlet inn på hverdager i de fleste bransjer, med et unntak: I restaurantbransjen ble de samlet inn i helgene, fordi det var størst bemanning da.

Spyttprøvene ble så analysert for innhold av rusmidler som alkohol og illegale stoffer, samt sløvende legemidler.

I alt ble det funnet illegale rusmidler i 20 spyttprøver, sløvende legemidler i 67 prøver og alkohol i én prøve. Totalt for alle bransjer ga 3,8 prosent av spyttprøvene utslag.  

Ulovlige rusmidler i restaurantbransjen

Det var store forskjeller mellom bransjene.

Bruk av illegale rusmidler var mer utbredt blant deltakerne i restaurantbransjen enn i andre bransjer.

Hele ni prosent av spyttprøvene fra ansatte i restauranter og barer ga utslag på illegale stoffer og/eller legemidler. Syv prosent i gjaldt illegalt stoff, mens to prosent gjaldt sløvende legemiddel.

–  Dette var som oftest cannabis, sier Gjerde. Men de fant også spor av amfetamin og kokain.

Rester av sovemidler hos helseansatte

Mer bekymringsfullt er det kanskje at hele 4,6 prosent av de ansatte i helsevesenet hadde spor av sløvende legemidler i spyttprøven.

–  Det meste kom fra sovemidler som Imovane og Stilnoct eller beroligende midler som Sobril og Valium. Noe var også Paralgin forte. Konsentrasjonene i spyttprøvene var generelt lave, for eksempel i samsvar med inntak av en sovepille kvelden før, beroliger Gjerde.

Illegale midler og sovemidler i transport

Hele fem prosent av prøvene fra transport- og lagerarbeidere ga positive utslag på illegalt stoff eller sløvende legemiddel.

– I et par tilfeller fant vi en kombinasjon av Valium og amfetamin, og det kan jo være problematisk, sier Gjerde.

Et annet tilfelle var spor av morfin (som kan være rester av heroin).

I kontrast var det positive utslag bare i 2,8 prosent av spyttprøvene fra ansatte i industrien og 1,5 prosent i finansbransjen. Her kom de fleste utslagene fra legemidler.

I gruppen andre bransjer var det kun en prosent av prøvene som fikk utslag. I denne gruppen var det riktignok en stor mediebedrift som sa nei til at deres ansatte skulle avgi spyttprøver.

Ineffektivitet og fravær

Sløvende legemidler kan gjøre at de ansatte blir mindre effektive på jobb. Forskerne sammenholdt funnene fra spyttanalysene med egenrapporteringen. 

Men det var bare 0,8 prosent av deltakerne totalt som innrømte at de hadde vært ineffektive på jobb som følge av sløvende legemidler.

En høyere andel blant restaurant/bararbeidere og helsepersonell oppga at legemidler hadde påvirket arbeidsinnsatsen det siste året. Henholdsvis 1,5 prosent og 1,2 prosent oppga at legemidler hadde påvirket arbeidet deres.

– Ineffektivitet på jobb som følge av sløvende legemidler er mer utbredt blant restaurant- og bararbeiderne og helsearbeiderne, skriver forskerne.

Fraværet på grunn av slike medikamenter var høyest blant ansatte i transport og lager. Det kom frem i spørreskjemaet hvor de ble spurt om legemiddelbruk hadde ført til sykefravær.

Men fravær på grunn av slike stoffer var uansett mye sjeldnere enn fravær på grunn av bakrus etter stort alkoholinntak. 

Mer enn 25 prosent av de utelivsansatte rapporterer selv at de har brukt illegale rusmidler siste år. 11,5 prosent oppga å ha brukt slike rusmidler siste to døgn.

Bevis for underrapportering

Forskerne har også sammenlignet resultatene fra spyttprøvene med egenrapporteringen fra de ansatte.

Under halvparten som fikk utslag på bruk av illegale stoffer, innrømmet at de hadde brukt dette de siste to døgnene. Blant ansatte i restaurantbransjen var underrapportering betraktelig mindre enn i andre bransjer, kanskje fordi det var større aksept for bruk av slike stoffer.

Og blant dem som hadde sløvende legemidler i sine spyttprøver oppga 61 prosent at de hadde tatt slike piller.

Påvirker sikkerheten vår

Actis – Rusfeltets samarbeidsorgan er en paraplyorganisasjon som jobber for å redusere skadene ved bruk av alkohol, narkotika og pengespill. De mener at studien bør skape offentlig debatt om arbeidsmiljøet og arbeidsforholdene i ulike bransjer. 

– Mye av det tradisjonelle rusforebyggende arbeidet på arbeidsplassene har handlet om alkohol. De nye funnene viser at vi også må snakke om andre rusmidler og medikamentbruk, som påvirker de ansattes prestasjoner, sier Mina Gerhardsen, generalskretær i Actis, Rusfeltets samarbeidsorgan til forskning.no.

En ruset sjåfør eller en helsearbeider kan være en risiko i trafikken eller for pasienten.  

– Som medtrafikanter vil vi ha våkne og klare lastebilsjåfører på veiene våre. Rapporten viser at bransjen må finne tiltak for å sikre at de ansatte ikke har et bruk av legemidler som påvirker kjøreevnen, sier hun.

Actis ønsker seg alkolås på tungtransport. Men Gerhardsen mener det også er viktig at arbeidsgivere følger opp med forebygging og systemer for å fange opp rusbruk så tidlig som mulig.

Bransjene bør sjekke rutiner

– Å ta tak i dette handler både om omsorg for ansatte, men kan også være spørsmål om trygghet for andre.

Gerhardsen mener funnene bør føre til at arbeidstaker- og arbeidsgiverorganisasjonene i de mest utsatte bransjene i fellesskap gjennomgår om bransjene har god nok rutine for å fange opp rusmiddelbruk og for tilby hjelp til ansatte med problemer.

Oppdraget kom fra Helse- og omsorgsdepartementet, og ble utført mens forskerne jobbet i Folkehelseinstituttet. Denne seksjonen er nå overført til Oslo Universitetssykehus. 

Referanse: 

Hilde Marie Erøy Edvardsen, Inger Synnøve Moan, Asbjørg Solberg Cristophersen og Hallvard Gjerde, Bruk av rusmidler, sløvende legemidler og tobakk blant arbeidstakere i utvalgte bransjer i Norge, rapport fra Folkehelseinstituttet, desember 2016 (pdf)