Da fossilet Ida, eller Darwinius masillae, ble presentert i mai i fjor ble det enorm debatt – både om fossilet ble oversolgt eller ikke, og om de vitenskapelige funnene som hypen var basert på, faktisk holdt vann.

Hypen døde etter hvert ut, men den faglige debatten fortsetter. Nå begynner runde tre.

Jørn Hurum og kollegene som har undersøkt Ida publiserte nemlig denne uken et motsvar til en artikkel fra februar i år som konkluderer med at Ida er en halvape, og dermed heller i slekt med lemurer enn menneskeaper.

De har brukt nesten samme datasett som kritikerne – men kommet til en helt motsatt konklusjon: Ida er en ekte ape.

Feil å bruke enkeltknokler

- Det morsomme er at vi har brukt samme datasett som Williams og kollegene, som skrev motartikkelen i februar, sier Hurum til forskning.no.

- De mener det må ha vært en parallell evolusjon, der de samme trekkene har blitt utviklet parallelt hos ekte aper og halvaper. Vi mener det er unødvendig å forklare disse trekkene sånn – vi tror heller at de bare ble utviklet én gang, og at Ida dermed er en ekte ape.

Den nye artikkelen presenterer syv avanserte anatomiske trekk ved blant annet tenner og foten, som bare finnes hos aper.

Teamet bak den nye artikkelen har imidlertid gjort noen statistiske endringer i forhold til den amerikanske analysen. De har nemlig fjernet alle ufullstendige fossiler, slik at Ida kun sammenlignes med komplette skjeletter av lemurer og aper.

- Det sier seg selv at det er ganske skummelt å gjøre analyser ut fra enkeltknokler - å anta at en fot her og en tann der tilhører den samme arten, sier Hurum.

- De kan godt være fra forskjellige arter. Jeg mener vi ikke kan stole på den typen analyser, og tar man bort de knoklene, plasseres Ida mye tydeligere på menneskesiden av forgreiningen i evolusjonstreet.

Ignorerer paleontologiske bevis

John G. Fleagle fra Stony Brook University i USA er en av de ledende ekspertene på primatutvikling, og har vært en av Hurums skarpeste kritikere. Han mener det er nettopp denne ekskluderingen av enkeltknokler som er artikkelens store svakhet:

- Artikkelen sammenligner Darwinius med forskjellige aper - menneskeaper og lemurer som lever i dag, men tar ikke hensyn til noe av de paleontologiske bevisene vi har for hvordan disse gruppene har utviklet seg, sier han.

Fleagle peker for eksempel på de sammenlimte venstre og høyre halvdelene av kjeven til Ida, som presenteres som et av bevisene i den nye artikkelen.

Slik kjeve finnes riktignok ikke blant nålevende lemurer, men det var opptil flere andre arter på Idas tid som hadde samme type sammenlimt kjever. Apene fra den samme tiden hadde det imidlertid ikke.

- Hvis du vil finne ut om et 44 millioner år gammelt fossil er en lemur eller en ape, så sammenlign det med andre 44 millioner år gamle lemurer og aper – ikke dagens. De har hatt massevis av tid til å gjøre merkelige greier i mellomtiden, sier han.

- Men er du enig i at det er problematisk å se på enkeltknokler i slike studier?

- Det er klart det kan være det, men det finnes nesten ingen komplette fossiler. De mangler alle et eller annet, og selv Darwinius er ikke fullstendig komplett. Men skal du ikke bruke dem i studier i det hele tatt av den grunn?

Enige om fremtidig enighet - men om hva?

Runde tre om Idas plassering er altså godt igang, og debatten rundt Idas plassering har igjen fått vind i seilene. Foreløpig er det bare én ting Fleagle og Hurum er enige om: nemlig at de en eller annen dag kommer til å bli enige.

- Forskning på menneskets utvikling er alltid preget av diskusjon og uenighet. Ta Flores-mennesket, Lucy, eller neandertalerne som eksempler. Det tar minst ti år før diskusjonen legger seg. Folk står veldig steilt mot hverandre her og diskuterer så busta fyker, sier Hurum.

Fleagle sammenligner det hele med evolusjonsteoriens ståsted i USA.

- Det er noen som alltid kommer til å mene det de mener, akkurat som at du aldri får overbevist kreasjonister om at evolusjonsteorien stemmer. Men jeg tror vi kommer til å komme til et punkt der man, dersom man spør alle fagfolk på feltet om hvor man skal plassere Ida, får en overveldnde majoritet for hva som er riktig. 

Men akkurat hva det er, er neimen ikke godt å si ennå.

Referanser:

Franzen, J. et al (2010) Darwinius masillae is a Haplorhine - Reply to Williams et al. (2010) Journal of Human Evolution, 15. september 2010 (se abstract)

Williams, B.A. et al. (2010) Darwinius masillae is a strepsirrhine - a reply to Franzen et al. (2009) Journal of Human Evolution, 26. februar 2010 (se abstract)

Franzen, J. et al. (2009) Complete Primate Skeleton from the Middle Eocene of Messel in Germany: Morphology and Paleobiology. PLoS ONE 4(5): e5723