En høststorm rusker i menneskenes grein av livets tre. I denne ukas utgave av Science presenterer nemlig et team av internasjonale forskere sin tolkning av et helt spesielt funn i Georgia.

Ved middelalderlandsbyen Dmanisi er det funnet hele fem skjeletter av rundt 1,8 millioner år gamle mennesker, sammen med en haug av fossile dyr og noen steinredskaper.

Alle funn av så tidlige mennesker er i seg selv en liten sensasjon. Dette er ikke lenge etter at de første menneskene vandret ut av Afrika.

Men funnet ved Dmanisi kommer likevel helt i særklasse, av to grunner, mener David Lordkipanidze fra Georgian National Museum og kollegaene bak artikkelen i Sceince. 

Unik skalle

For det første fordi en av skallene – Skalle 5 – mangler sidestykke blant levningene i Dmanisi og funn av tidlige mennesker generelt:

Den er eksepsjonelt godt bevart. Og den er veldig merkelig. Hodet har et lite kranium, men et langt, framskutt ansikt med store tenner.

Dette er et forbløffende primitivt ansikt. Det er også temmelig forskjellig fra de andre fem fjesene fra stedet, mener forskerne.

• Les også: Ny mennesketype oppdaget i Kina

Og her er vi inne på den andre grunnen til at Dmanisi-funnene er så spesielle: Det er funnet så mange skjeletter på samme sted. Forskerne tror de alle har havnet der i løpet av en kort periode – antageligvis bare noen få århundrer. 

Dette har gitt Lordkipanidze og co en unik mulighet til å sammenligne knoklene til fem mennesker som etter all sannsynlighet tilhørte samme gruppe folk. Men forskerne har også fått et unikt problem:

Hvilken art er dette egentlig snakk om?

Art og individer

Skalle 5 har trekk fra både Homo habilis og Homo erectus. De fem skjelettene er dessuten svært ulike – like forskjellige som fossilene som tradisjonelt er blitt klassifisert som de tre tidlige menneskeartene Homo erectus, Homo habilis og Homo rudolfensis.

Likevel er Dmanisi-menneskene altså etter alt å dømme samme gruppe, og dermed samme art.

Dette reiser et spørsmål som er større enn hvilken art de georgiske skjelettene tilhører. Et spørsmål som gjelder alle fossilene fra de tre artene av tidlige mennesker: Er Homo erectus, Homo habilis og Homo rudolfensis virkelig tre arter? Eller er de bare ulike individer av samme art?

Store ulikheter

Lordkipanidze og kollegaene heller mot det siste, fordi de mener Dmanisi-funnene viser hvor ulike medlemmene av én gruppe kunne være.

Ser vi på menneskene i dag, finner vi dessuten lignende forskjeller. Forskernes beregninger viser at de fem skjelettene ikke er mer ulike enn fem mennesker kan være i dag. Eller fem sjimpanser, for den saks skyld.

Derfor er det grunn til å tro at det vi før har definert som tre arter av tidlige mennesker, antagelig bare er varianter av samme art.

• Les også: Fant finger fra fortidsmenneske

Nils Chr. Stenseth fra Centre for Ecological and Evolutionary Synthesis (CEES) er langt på vei enig i forskernes konklusjon.

- Dette høres fornuftig ut. Jeg synes dette er en god og nøktern tolkning, kommenterer han til forskning.no.

Overdrevet forskjell

Stenseth forteller at det ofte kan være litt tilfeldig hva som kalles en art.

Når det gjelder tidlige mennesker henger det ofte sammen med at vi har relativt lite materiale spredt over hele verden. Da er det ikke så mye sammenligningsgrunnlag på hvert sted.

Noen fant for eksempel et skjelett ved Lake Rudolf i Kenya. Det var ganske forskjellig fra menneskelevninger funnet på Java en stund tidligere. Avstanden og forskjellen mellom individene har nok gjort sitt for at forskeren definerer dem som to arter: Homo rudolfensis og Homo erectus.

- Det er nok en tendens til at de som jobber i felten i hvert område blir opptatt av særegenhetene til sine individer, og så overdriver man forskjellen, sier Stenseth.

Kontinuerlig evolusjon

Det gjenstår å se om alle fossilene som i dag hører til ulike grupper av de tidligste menneskene egentlig viser seg å tilhøre én menneskeart i utvikling, skriver forskerne i Science.

Senest i 2012 konkluderte andre forskere med at vi sannsynligvis hadde tre arter tidlige mennesker.

• Les mer: Tre typer fortidsmennesker

Stenseth fra CEES mener uansett at forskningen kaster lys over et viktig poeng:

Evolusjonen er kontinuerlig. Det er ofte en glidende overgang mellom arter. De første menneskene vandret ut av Afrika og spredte seg over Asia og Europa. Det skjedde nok noen endringer hos de ulike gruppene, både på grunn av tilfeldigheter og fordi de tilpasset seg ulike levemiljøer.

På veldig lang sikt kan slike grupper bli så forskjellige at de blir nye arter. Men Stenseth mener det kan være grunn til å stille spørsmål ved oppdelinga i artene Homo erectus, Homo habilis og Homo rudolfensis.

- De er nok mer i slekt enn man har trodd, sier han.

Referanse:

D. Lordkipanidze, M. S. Ponce de León, A. Margvelashvili, Y. Rak, G. P. Rightmire, A. Vekua, C. P. E. Zollikofer, A Complete Skull from Dmanisi, Georgia, and the Evolutionary Biology of Early Homo, Science, 18. oktober 2013, vol 342, s 326-331.