Mennesker er ganske gode på å finne veien. Det kan vi takke det mentale kartet vårt for.

Der finner vi ulike ruter for hvordan vi kommer oss til kjente steder. Mange dyr har et lignende kartsystem.

Mennesker har imidlertid en litt mer utviklet variant. Det gjør at vi kan ta snarveier og vurdere avstander.

• Les også: Kan man ha dårlig retningssans?

Nå har forskere undersøkt om andre dyr enn mennesker har lignende evner.

Arten de har undersøkt er svarte brølaper som holder til i Palenque Nasjonalpark i Mexico. Her omgir skogen gamle ruiner fra Mayatiden. Og i trærne sitter altså brølapene.

Forskerne hadde som mål å finne ut mer om bevegelsesmønsteret deres. Det de fant ut er publisert i tidsskriftet Journal of Experimental Biology.

Det enkleste hadde vært å plassere en GPS på dem. Apene er imidlertid en truet art, så de fikk ikke lov til å gå så drastisk til verks. Forskerne hadde ikke noe annet valg enn å dra ned til Mexico for å fotfølge dem.

Varmt og kronglete

– Så vi ankom studiestedet der vi forventet å finne gruppen vi skulle studere, forklarer forsker Miguel de Guinea fra Oxford Brookes University i Storbritannia i en pressemelding.

Heldigvis var de ganske lette å lokalisere. For som navnet tilsier, de gjør seg til kjenne ved å brøle. Spesielt om morgenen.

De undersøkte fem forskjellige flokker som varierte i antall. I den minste var det bare fire, i den største 11.

Et område på 500 mål territoriet deres.

Og stedvis var terrenget i det gjengrodde Maya-området noe ulendt.

– Noen ganger bestemte apene seg for å dra på ekspedisjon til toppen av det høyeste tempelet i området. Da måtte vi klatre veldig fort i intens varme for å holde følge med dem, sier forskeren.

Andre ganger måtte de over bratte fossefall. Og noen ganger stoppet apeflokken endelig opp.

Hva gjør vi nå?

For eksempel da det dukket opp en ny hindring på ruten: et tre som hadde falt ned natten før.

– De stoppet opp i en halvtime, for så å finne en runde utenom treet for å finne tilbake til den opprinnelige ruten. Som om de visste at dette var en ny hindring, og de måtte diskutere hvilke alternativer de hadde nå, forteller forsker Sarie Von Belle fra University of Texas i USA.

Etter et år med fotfølging, startet det omfattende arbeidet med å kartlegge apeflokkenes bevegelser.

Gjennom 250 dager hadde de tilbakelagt 9,5 mil. Gang på gang hadde de besøkt favoritt-frukttrærne sine.

Samme mål, samme vei

Alltid kom de fra en av noen få, utvalgte retninger. Og alltid gikk de forbi de samme trærne på veien.

Skulle de bevege seg over en lengre avstand, så det ut til at de hadde evnen til å sette flere mindre ruter sammen til en større. Slik hadde de altså staket ut kursen på forhånd.

Forskerne forsøkte å etterprøve funnene ved å simulere tilfeldig vandring gjennom området. De mener at de sjelden ville valgt den samme ruten dersom det var opp til tilfeldighetene.

Forskerne mener attpåtil at apene kombinerer kunnskap om retning og avstand til å kunne ta snarveier, og ellers å bevege seg effektivt gjennom skogen, som jo er i konstant endring. For eksempel ved at trær faller iblant.

De to er helt sikre på at apene følger mentale kart over sine gamle, kjente ruter. På samme måte som vi mennesker gjør.

• Les også: Også dyr kan bry seg om mote

Ulike former for retningssans

Nå er ikke apene alene om å ha evnen til å finne veien.

Trekkfuglene er ett eksempel. Forskning.no snakket i 2012 med professor i biologi, Jonathan R. Wright, om fuglenes evne til å navigere. De har riktignok andre metoder enn apene. Wright mente at sola og stjernene er en del av svaret.

• Les mer: Spør en forsker: En trekkfugls beslutninger

For ikke å snakke om laksen. Men den bruker antageligvis en ganske annen metode enn apene, den også. Forskere tror den tar jordas magnetfelt i bruk. Det skrev forskning.no mer om i 2013.

• Les mer: Hvordan finner fisken hjem?

Referanse:

de Guinea, Miguel., m. fl. (2021). Cognitive maps in the wild: revealing the use of metric information in black howler monkey route navigation. Journal of Experimental Biology.