Apen som forskerne tror kunne gå på både to og fire, slik en kunstner ser den for seg. (Illustrasjon: Velizar Simeonovski)
Apen som forskerne tror kunne gå på både to og fire, slik en kunstner ser den for seg. (Illustrasjon: Velizar Simeonovski)

Forskere tror denne apen gikk på to bein for 12 millioner år siden

Begynte utviklingen av tobeint gange millioner av år tidligere enn forskerne har trodd?

Publisert

Fossile knokler fra en 12 millioner år gammel, men nyoppdaget ape, har blitt funnet i Sør-Tyskland.

Menneskene og aper som sjimpanser, orangutanger og gorillaer skilte lag senere.

Og derfor er det også kanskje naturlig å tro at oppreist gange oppsto etter at mennesket begynte på sin egen grein?

Men analyser av et tyske fossilfunnet antyder at dette kanskje ikke stemmer.

Forskernes rekonstruksjon av skallen og kjeven til den gamle apen. (Foto: Christoph Jäckle)
Forskernes rekonstruksjon av skallen og kjeven til den gamle apen. (Foto: Christoph Jäckle)

Apen har fått navnet Danuvius guggenmosi, og knoklene dens antyder at den kunne gå på to bein, mener forskere ved Universitetet i Tubingen i Tyskland.

De publiserte en studie om apen i Nature denne uka.

Hittil er de beste bevisene for oppreist gange bare omtrent 4,4 millioner år gamle.

Men hvis forskerne bak den nye studien har rett, begynte historien til tobeint gange lenge før antatt – og hos en felles forløper til mennesker og menneskeaper.

Gammel, utdødd apeslekt

Det er på bakgrunn av tennene at forskerne mener fossilet tilhører en apeslekt som levde for inntil fem millioner år siden, nemlig Dryopithecus.

Forskere regner med at denne apeslekten både ga opphav til de nålevende menneskeapene, men også sannsynligvis til menneskefamiliens tidligste medlemmer, ifølge Store norske leksikon.

Fossiler av Dryopithecus-aper er funnet i både Europa, Asia og Afrika.

Rekonstruksjonen av fossilet. (Foto: Christoph Jäckle)
Rekonstruksjonen av fossilet. (Foto: Christoph Jäckle)

– Tilpasset liv på både to og fire

Basert på skjelettrester fra fire individer, der det mest komplette har 21 knokler, mener forskerne at denne fortidsapen hadde flere menneskelignende trekk.

Er dette slik tobeint gange begynte? (Illustrasjon: Velizar Simeonovski)
Er dette slik tobeint gange begynte? (Illustrasjon: Velizar Simeonovski)

Den var antakelig godt tilpasset både å gå oppreist og til å bruke alle fire bein når den klatret, mener forskerne.

Analysene tyder på at apen hadde lange armer, bøyde fingre og sterke gripetomler. Derfor tror forskerne at den så absolutt kunne henge i greiner på apevis.

Men hoftene, knærne og føttene var mer menneskelignende, og passet bedre til å gå oppreist med, ifølge studien.

– Overraskende likt menneskebein

Det mest komplettet skjelettet var en hann, tror forskerne. Og de tror dyret var omtrent en meter høyt stående.

Hannen hadde en bred brystkasse, og en buet, S-formet ryggrad, slik vi mennesker også har, skriver The Guardian.

– Det var overraskende for oss å innse gjennom forskningsprosessen hvor like enkelte bein var menneskebein, i motsetning til bein hos store aper, sier professor Madeaine Böhme, som ledet studien, til den engelske avisen.

I pressemeldingen om de nye funnene viser forskerne dessuten til at annet knokkelfunn som de mener understøtter deres. Det er et hoftebein som er funnet i Ungarn, og som en av forskerne også har jobbet med.

Madelaine Böhme. (Foto: Christoph Jäckle)
Madelaine Böhme. (Foto: Christoph Jäckle)

Paleoantropolig Tracy Kivell ved University of Kent har kommentert den nye Nature-studien i samme tidsskrift.

Hun mener fossilet hjelper oss med å skjønne hvordan mennesket utviklet seg.

– Tilsammen gir mosaikken av D. guggenmosi sine trekk antakelig det hittil beste bildet av hva en felles forfar for mennesker og afrikanske aper kan ha sett ut. Den har noe til alle: forlemmer som passer for et liv i trærne og baklemmer tilpasset utstrakte positurer slik som når orangutanger går på to i trærne, skriver hun.

«Walking on trees»

– Dette nye funnet passer ganske bra sammen med den gamle hypotesen som er omtalt som «walking on trees» – at oppreist gange med helt utrettete knær, slik mennesker gjør, men ikke sjimpanser, ble utviklet som en tilpasning for å effektivt kunne bevege seg oppå grener og strekke seg grenene over seg.

21 bein i det mest komplette skjelettet. (Foto: Christoph Jäckle)
21 bein i det mest komplette skjelettet. (Foto: Christoph Jäckle)

– Danuvius ser ut til å gjort akkurat dette, skriver Torfinn Ørmen i en epost til forskning.no.

Han er førstelektor ved OsloMet, og har skrevet bok om menneskehetens opprinnelse.

Men om funnet betyr at tobeint gange oppsto i Europa og ikke i Afrika, som forskerne bak den nye Nature-studien tror, er Ørmen svært skeptisk til.

– Sensasjonsmakeri

Ørmen er blant annet ikke overbevist av hofta fra Ungarn som forskerne trekker inn i argumentasjonen.

– Den ser delvis ut som hofta til en nålevende stor menneskeape. Den tyder ikke spesielt på oppreist gange, men den viser at hofta ikke var som hos de tidligste menneskeapene –som hadde apekattliknende hofter.

Ifølge Ørmen, kan det ha vært trafikk mellom Europa og Afrika, og han tror det er mye mulig at det er hele stor-regionen som må betraktes som opphavssted.

– Det kan ha vært vandringer fram og tilbake mange ganger.

Torfinn Ørmen er skeptisk til konklusjonen om at tobeint gange oppsto i Europa. (Foto: Per Aas, NHM/UiO)
Torfinn Ørmen er skeptisk til konklusjonen om at tobeint gange oppsto i Europa. (Foto: Per Aas, NHM/UiO)

– Å hevde at det skjedde i Europa og ikke Afrika er sensasjonsmakeri på tynt grunnlag – og for å si «det skjedde hos oss!»…

– Kan ha oppstått flere ganger i historien

Ørmen syns dessuten at det er begrenset hvor mye lys fossil-funnet kan kaste over opphavet til menneskelig oppreist, tobeint gange.

– Det som det ser ut til å peke i retning av, er at den felles forfaren til mennesker og sjimpanser var ganske liten, noe vi også fikk et hint om etter beskrivelsen av skjelettet til Ardipithecus for ti år siden, og at den felles forfaren kan ha hatt mer oppreist gange enn sjimpanser.

Det vi ser hos den nyoppdagede Danuvius-apen, er noe annet enn vår oppreiste gange som er tilpasset å gå på bakken, mener Ørmen.

– Men det vi ser her kan være noe i nærheten av der det begynte, skriver han i e-posten til forskning.no.

– Men oppreist gange kan ha blitt utviklet flere ganger, så det er litt farlig å generalisere for mye.

Oreopithecus bamboli hadde for eksempel en ganske rar oppreist gange med veldig sprikende stortær for å kunne vasse i en sumpskog.

Referanser:

M. Böhme mfl: A new Miocene ape and locomotion in the ancestor of great apes and humans. Nature, 6. november 2019.